Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
ire
2
II
ira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðra
‘gjere angerfull, angre’
Tyding og bruk
angre
,
trege
(
2
II)
Døme
ire på noko
;
han irte seg mest i hel etterpå
grue for noko
;
tenkje, lure på
Døme
han irte på det
–
hadde ikkje hug til det
Artikkelside
ire
1
I
,
irlendar
,
irlending
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Irland
Artikkelside
iren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ire
(
2
II)
og
ir
Tyding og bruk
ottefull
,
uroleg
Døme
mora vart så iren for det sjuke barnet
ergerleg
,
misnøgd
Artikkelside
ir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ire
(
2
II)
;
truleg påverka av
hir
Tyding og bruk
otte, uro i hugen
Døme
ho hadde ein vond ir i seg
Artikkelside
-itt
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
eller
latin
, av verb på
-are, -ere, -ire
Tyding og bruk
suffiks
;
i ord som
appetitt
,
banditt
,
fallitt
(
1
I)
,
favoritt
,
granitt
,
koloritt
,
meritt
,
rekvisitt
og
transitt
Artikkelside
transe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
gammalfransk
transir
‘døy’
;
opphavleg
latin
transire
av
trans
‘bortanfor, over’ og
ire
‘gå’
Tyding og bruk
halvmedviten
eller
umedviten tilstand med nedsett sansingsevne, røyndomssans og viljekontroll
Døme
framkalle transe med hypnose
;
det spiritistiske mediet fall i transe
;
vere som i transe
–
vere åndsfråverande, tankespreidd
Artikkelside
vestmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vestanmaðr
‘mann vestanifrå’ og
vestmaðr
‘vestmann’,
det vil seie
ire
Tyding og bruk
person vestanifrå
;
vestlending
vestlandsk målmann (opphavleg frå Vestmannalaget)
i norrøn tid:
ire
(
1
I)
Artikkelside
transitiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
transire
,
av
latin
trans-
og
ire
‘gå’
;
jamfør
trans-
Tyding og bruk
i
grammatikk
: som kan stå med objekt
Døme
transitive verb
Artikkelside