Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

harmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harmonia ‘samanføying’

Tyding og bruk

  1. ordna samklang av ulike tonar;
    jamfør akkord (5)
  2. likevekt eller samsvar mellom delane i ein heilskap;
    fred, ro, orden
    Døme
    • det er dårleg harmoni mellom fargane;
    • kjenne ro og harmoni i sinnet;
    • leve i harmoni

finne melodien

Tyding og bruk

finne saman (og lage god stemning);
finne harmoni;
Sjå: melodi
Døme
  • gjestene og bygdefolket fann melodien

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestene og bygdefolket fann melodien

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • studentane las for full musikk;
    • verksemda går med full musikk
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk

klang

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. tone eller tonande lyd;
    Døme
    • det var god klang i instrumenta;
    • vi høyrde klang frå bjøller;
    • ei røyst med mørk klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Døme
    • vokalar med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårleg klang
    gje negative assosiasjonar
  • ha god klang
    gje positive assosiasjonar
    • namnet har ein god klang

heilskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere heil;
det som er sams, det samlande;
samanfatning, totalitet;
harmoni
Døme
  • sjå heilskapen i noko;
  • samle detaljane til ein heilskap;
  • det er heilskap i verket

Faste uttrykk

  • i sin heilskap
    i fullt omfang;
    heilt og halde;
    fullstendig
    • framsyninga skal visast i sin heilskap i april

harmonisk

adjektiv

Opphav

av latin harmonicus; av gresk harmonikos ‘samstemd’

Tyding og bruk

  1. vel tilpassa eller samsvarande;
    likevektig, roleg, fredsam;
    jamfør harmoni (2)
    Døme
    • eit harmonisk heile;
    • vere i ein harmonisk tilstand;
    • eit roleg og harmonisk menneske;
    • harmoniske tilhøve

Faste uttrykk

  • harmonisk mollskala
    mollskala der sjuande trinn er høgd

fred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt friðr

Tyding og bruk

  1. tilstand utan krig
    Døme
    • i krig og fred;
    • det er fred i området;
    • det rår fred i området;
    • arbeid for fred i verda
  2. slutt på ein krig;
    Døme
    • freden i 1945;
    • gjere fred;
    • slutte fred;
    • freden i Versailles
  3. særleg i eldre tid: lovfesta tryggleik, rettstrygd, grid
  4. godt forhold, semje, harmoni
    Døme
    • leve i fred og semje med nokon;
    • halde fred med grannen;
    • eit fredens menneske;
    • eit fredsens menneske
  5. tilstand utan uroing;
    Døme
    • ha fred til å gjere noko;
    • få arbeide i fred;
    • ete i fred;
    • få gå i fred;
    • sitje i fred og ro;
    • her er ikkje levande fred å få for bråk
  6. opphøgd, fullkomen ro;
    mild stemning
    Døme
    • det kviler fred over grenda
  7. indre ro og harmoni
    Døme
    • fred i hjartet;
    • fred i hugen;
    • fred i sjela;
    • ikkje ha fred på seg
  8. harmoni med Gud;
    Døme
    • ha fred med Gud;
    • få Guds fred;
    • Herren gjeve deg fred
  9. brukt i ynske, helsing og velsigning
    Døme
    • Guds fred!
    • Guds fred i huset!
    • fred vere med deg!
    • fred med deg!
    • far bort i fred!
    • far i fred!
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    tru seg trygg
  • halde fred
    vere stille, ikkje krangle
    • hald fred!

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse eller  balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse

fordragelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • leve i fred og fordragelegheit