Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
grepa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gripr
‘verdifull ting’
;
av
grip
(
1
I)
Tyding og bruk
framifrå, gasta, dugande
Døme
ein grepa kar
;
eit grepa kvinnfolk
brukt som adverb
det var grepa gjort
Artikkelside
grep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gripe
Tyding og bruk
det å gripe med hendene
;
tak
(
2
II
, 1)
Døme
ta eit fast grep i armen
;
opne boksen med eit enkelt grep
gripeevne
;
jamfør
veggrep
Døme
bildekk med godt grep
herredøme
,
makt
(1)
Døme
stramme grepet om undersåttane
;
ha eit godt grep på publikum
handlag
,
tak
(
2
II
, 5)
,
evne
(
1
I
, 1)
,
skjøn
(1)
Døme
ha det rette grepet på arbeidet
trekk
(
3
III
, 4)
,
manøver
(4)
Døme
eit lurt grep
;
gjere nokre stygge grep
som etterledd i ord som
feilgrep
overgrep
mengd ein kan ta i ei hand
;
handfull
,
neve
(
1
I
, 2)
Døme
eit grep mjøl
plassering av fingrar på visse instrument
Døme
kunne tre grep på gitar
i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar
;
jamfør
trollgrep
Faste uttrykk
falle for eige grep
øydeleggje for seg sjølv
ta grep
ta kontroll
dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
ubøyeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
úbeygiligr
Tyding og bruk
som ikkje kan bøyast
Døme
ubøyelege
jernstolpar
urokkeleg
,
stri
(
2
II
, 3)
Døme
ho er
ubøyeleg
i det standpunktet
;
ubøyeleg
vilje
i
språkvitskap
: som ikkje kan
bøyast
(2)
Døme
'grepa' er eit ubøyeleg adjektiv
Artikkelside
det er gut det
Tyding og bruk
han er ein grepa kar
;
Sjå:
gut
Artikkelside
guten sin
Tyding og bruk
grepa kar
;
Sjå:
gut
Døme
han er jammen guten sin
Artikkelside
mykje til kar
Tyding og bruk
svært til kar, ein grepa kar
;
Sjå:
mykje
Artikkelside
hiva
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
hive
Tyding og bruk
framifrå
,
grepa
,
dugeleg
Døme
ein hiva kar
Artikkelside
gild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gildr
‘fullgod, som det må betalast for’
;
samanheng
med
gjalda
‘betale’
Tyding og bruk
gjeldande
,
gyldig
Døme
gild mynt
;
gild vekt
som etterledd i ord som
allgild
rettsgild
ugild
stor
,
monaleg
,
dugeleg
;
framifrå
,
solid
,
grepa
;
drusteleg
,
staseleg
,
fin
Døme
gild hest
;
gild gard
;
gild kar
;
gild jente
;
gilde klede
;
gilde fargar
godlynt
,
snill
,
hyggjeleg
Døme
vere gild med nokon
;
vere gild mot nokon
;
ver gild og ikkje sei det!
hugnadsam
,
triveleg
Døme
gild fest
;
gild kveld
brukt som adverb
ha det gildt
glad
(
2
II)
,
fjåg
;
byrg
,
stolt
Døme
bli gild av noko
;
vere gild av nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100