Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1661 treff
Nynorskordboka
1661
oppslagsord
eg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
eg
(
2
II)
Tyding og bruk
eins eigen person
;
eins eigenlege karakter eller personlegdom
;
sjølv
(
1
I)
;
ego
(
1
I)
Døme
eget og omverda
;
mitt tidlegare eg
;
finne sitt sanne eg
forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
Døme
det lyriske eget
Faste uttrykk
mitt andre eg
den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
avsløre sitt andre eg
eins
alter ego
mitt betre eg
den moralske delen av personlegdomen
;
det gode i ein person
mitt betre eg overvann mitt svakare
Artikkelside
eg
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
ek
,
akkusativ
mik
Tyding og bruk
1.
person
eintal
, brukt av talaren
eller
skrivaren om seg sjølv;
jamfør
min
(
1
I)
Døme
eg tek med meg boka mi
;
det er berre eg
;
du er større enn eg (el. meg)
;
du er meg ein luring
;
trøyste meg!
arme meg!
Artikkelside
herde
2
II
herda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
herða
;
av
hard
Tyding og bruk
gjere hard eller hardare
Døme
herde stål
gjere hardfør
eller
motstandsfør
Døme
herde kroppen
;
herde seg i motgang
våge seg til, få seg til, halde ut
;
gidde, tole
Døme
eg herder ikkje å ta i det
;
eg herder meg ikkje ut i slikt vêr
herdne
Faste uttrykk
herde på
drive på, henge i
la oss herde på ei stund til
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
omstende i tilværet eller naturen
;
sak
(7)
,
målemne
,
tilhøve
(1)
Døme
eg må snakke med deg om ein ting
;
mange ting kom i vegen
;
visse ting tyder på det
;
ho har lett for å gløyme ting
;
sånne ting likar eg ikkje
;
endringa er ein god ting for oss alle
;
dei viktige tinga i livet
noko som førekjem eller finn stad
;
gjerning
(2)
,
handling
(1)
,
fenomen
(1)
,
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg mange ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
;
gjere ting i lag
;
drive med andre ting
mindre stykke av fysisk masse
;
gjenstand
(1)
,
emne
(
1
I
, 2)
Døme
kjøpe inn ting ein treng
;
pakke saman tinga sine
;
ha huset fullt av ting
;
ha vakre ting rundt seg
kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
Døme
ho kan sine ting
;
lære nye ting
;
han er god på mange ting
i bunden form eintall:
løysinga
(
1
I)
,
poenget
Døme
tingen med brokkoli er å dampe han i smør
;
tingen er berre at han er litt sjenert
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
ting og tang
ofte brukt om gjenstandar:
eit og anna
finne fram ting og tang frå kjellaren
;
butikken sel ting og tang til badet
;
diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside
ikkje ein snus
Tyding og bruk
ikkje det ringaste
;
Sjå:
snus
Døme
det trur eg ikkje ein snus på
Artikkelside
sjå sitt snitt
Tyding og bruk
sjå eit godt høve
;
lure seg til
;
Sjå:
snitt
Døme
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
snuble over
Tyding og bruk
finne
eller
kome over noko ganske tilfeldig
;
Sjå:
snuble
Døme
eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside
snål
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
snu
(
2
II)
;
opphavleg
‘rask’
Tyding og bruk
som overraskar
eller
er uvanleg
;
merkeleg, pussig, artig
Døme
eit snålt påfunn
;
den snålaste sveisen eg har sett
;
dei er litt snåle og rare, men så flotte!
fin, søt
;
smart
(2)
,
fiks
(3)
Døme
ho var kledd i ein ny og snål kjole
Artikkelside
snøye
2
II
snøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sneyða
Tyding og bruk
gjere
snau
(
2
II
, 1)
;
klippe
eller
hogge ned
Døme
heile området snøydde eg av med øksa og saga
Artikkelside
snyte
2
II
snyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snýta
;
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
reinske nasen for slim ved å blåse kraftig ut
Døme
snyte seg med lommetørkleet
lure til seg pengar eller gode
;
svindle
,
lure
(
1
I
, 5)
;
jamfør
snytt
(1)
Døme
snyte på skatten
;
gateseljaren snytte oss
;
eg kjenner meg snytt
;
Noreg vart snytt for sigeren
Faste uttrykk
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside
1
2
3
…
167
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
167
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100