Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
stabsoffiser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
offiser som gjør teneste i ein
stab
(1)
høgare offiser frå og med major (i Hæren og Luftforsvaret) eller orlogskaptein (i Sjøforsvaret) og oppover
Artikkelside
stab
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Stab
,
opphavleg
om ‘kommandostav’ som var eit merke på militær makt
;
same opphav som
stav
Tyding og bruk
personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ
eller
planleggjande militær avdeling
Døme
gjere teneste ved staben
som etterledd i ord som
forsvarsstab
generalstab
personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid
som etterledd i ord som
tenarstab
personale
Døme
firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
Artikkelside
tenarstab
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stab
(3)
av tenarar i eit større hushald
;
tenarskap
(1)
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stokkr
,
tyding
6 etter
tysk
;
tyding
7 etter
engelsk
Tyding og bruk
felt trestamme
Døme
tømmerstokk
;
køyre stokkar til saga
;
huset var tømra av svære stokkar
;
bli stiv som ein stokk
;
stå som ein stokk
tverrtre
Døme
dørstokk
;
sengestokk
stav
Døme
spaserstokk
;
taktstokk
;
gå med stokk
liten målereiskap (av tre)
Døme
gradestokk
;
tommestokk
(tjukk) stengel på visse planter
Døme
rotstokk
;
vinstokk
langstrekt, rund malmførekomst
flokk
,
stab
(3)
;
samling
,
sett
(
1
I
, 1)
Døme
arbeidsstokk
;
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
løypa gjekk over stokk og stein
skje på ein uvyrden og slurvete måte
;
vere ute av kontroll
prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside
linje
,
line
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
linea
, av
linum
‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’
;
jamfør
line
(
1
I)
Tyding og bruk
(tenkt) strek, smal stripe
Døme
ei skriveblokk med linjer
;
ei prikka
linje
;
han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
som etterledd i ord som
loddlinje
midtlinje
luftlinje
i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
Døme
trekkje ei bein
linje
mellom to punkt
omriss eller kontur som dannar ei (tenkt)
linje
(1)
langs ytterkantane av noko
Døme
linjene
i landskapet
;
ein bil med fine
linjer
som etterledd i ord som
kystlinje
strandlinje
vassrett rad
eller
rekkje av ord, tal, notar
eller liknande
Døme
eit vers på fire
linjer
;
send meg nokre
linjer
om korleis du har det!
du finn svaret på nedste linja
rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar
eller liknande
Døme
soldatane stod oppstilte på
linje
ved sida av kvarandre
;
dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
som etterledd i ord som
utviklingslinje
førstelinje
rekkje oppover
eller
nedover i generasjonane av skyldfolk
;
slektsgrein
Døme
stamme frå nokon i rett nedstigande
linje
kopling mellom hendingar, fenomen
og liknande
Døme
trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg
;
ferdselsåre, sambandskanal
Døme
brot på linja
;
rydde linja før neste tog
som etterledd i ord som
høgspentlinje
kraftlinje
trikkelinje
framgangsmåte
;
handlingsprogram
Døme
føre ei politisk restriktiv linje
;
leggje seg på ei nøktern
linje
i tingingane
;
ha klare
linjer
for korleis dei skal ta seg av slike saker
som etterledd i ord som
forbodslinje
partilinje
i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige
;
til skilnad frå
landvern
eldre nemning for
studieretning
Døme
dei mest populære linjene ved skulen
;
tilby både praktiske og teoretiske
linjer
som etterledd i ord som
reallinje
språklinje
i bunden form:
ekvator
Døme
passere linja
gammalt lengdemål lik
¹⁄₁₂
tomme
Faste uttrykk
arbeid i linje
arbeid som er direkte knytt til produksjonen;
jamfør
stab
(2)
halde linja
vente
eller
halde fram med å lytte i telefonen
eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
over heile linja
for alle
;
blant alle utan unntak
på linje med
på same måte som
bli kvalifisert på linje med alle andre
jamgod med
båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
stamme frå nokon i like linje
nedstamme direkte gjennom berre mannlege
ledd
(10)
vere på linje
ha same syn
dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
folk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
folk
Tyding og bruk
gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
(1)
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 3)
Døme
det norske folket
;
folket vårt
;
eit lite folk
;
alle folk på jorda
;
eit asiatisk folk
;
folket i nord
særleg i ubunden fleirtal:
menneske
(2)
Døme
treffe folk
;
folk på gata
;
snakke med folk
;
det var mange folk på toget
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kjem folk
;
her bur det folk
;
det er folk i huset
;
vere i lag med folk
;
ute blant folk
som etterledd i ord som
kjensfolk
kvinnfolk
mannfolk
i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Døme
tene folket sitt
;
folket i bygda
;
ha lit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom
;
folk flest
,
allmuge
Døme
vanlege folk
;
ei kvinne av folket
;
nå ut til folket
;
kome folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
vere ein del av folket
person i ein
arbeidsstyrke
;
mannskap
(
1
I)
, dei tilsette,
stab
(3)
Døme
leige folk
;
folk og farkost
;
rekruttere fleire folk
gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke
eller liknande
Døme
folk i næringslivet
;
folk i filmbransjen
som etterledd i ord som
båtfolk
forretningsfolk
høgrefolk
idrettsfolk
kontorfolk
kristenfolk
målfolk
rikfolk
sjøfolk
skulefolk
dei fleste
;
ein
(
1
I)
Døme
folk er rare
;
folk vil ha meir fritid
;
kva skal folk tru?
skikkeleg og sedeleg menneske
Døme
gjere folk av nokon
;
no må du oppføre deg som folk
gift par
som etterledd i ord som
kårfolk
ektefolk
sjølvefolk
Faste uttrykk
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det vart kaldt for folk og fe
kvar og ein
;
einkvan
(2)
vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside
arbeid i linje
Tyding og bruk
arbeid som er direkte knytt til produksjonen;
jamfør
stab
(2)
;
Sjå:
linje
Artikkelside
medarbeidar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som arbeider i lag med nokon, særleg i ein stab
;
tilsett
;
medhjelpar
Døme
vere medarbeidar i eit blad
;
firmaet treng nye medarbeidarar
Artikkelside
dyktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
duge
Tyding og bruk
dugande
(1)
;
flink
Døme
ein dyktig musikar
;
ha ein dyktig stab
brukt som adverb
framsyninga var dyktig gjennomført
i stand til,
før
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
arbeidsdyktig
levedyktig
sjødyktig
brukt som adverb:
veldig
(2)
,
svært
Døme
bli dyktig lei av alt maset
Artikkelside
forsvarsstab
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stab
(1)
som samarbeider med forsvarssjefen i leiinga av det militære forsvaret i eit land
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100