Avansert søk

86 treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

  1. skiple freden og roa for;
    Døme
    • uroe nokon i middagskvila;
    • uroe ikkje vognføraren!
    • orsak at eg uroar
  2. gjere uroleg og ottefull;
    Døme
    • uroe seg for framtida;
    • striden uroar meg;
    • de treng ikkje uroe dykk over dette

lut 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lútr, samanheng med latin lavare; jamfør lauge

Tyding og bruk

væskeløysning av hydroksid av alkalimetall, mellom anna brukt til vasking, reinsing eller bløyting
Døme
  • lut reagerer basisk;
  • vaske kjeralda med lut

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hovud
    ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • hardare/kraftigare/sterkare lut
    kraftigare verkemiddel
    • politiet vil bruke sterkare lut mot råkøyrarar;
    • polikaren etterlyser kraftigare lut i kampen mot fattigdom;
    • her må det hardare lut til

leite 2

leita

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘sjå, skode’

Tyding og bruk

  1. sjå etter noko, prøve å finne;
    velje ut;
    Døme
    • leite etter noko;
    • leite noko fram;
    • leite noko opp;
    • leite etter bær;
    • politiet leitar etter ein sakna person;
    • no har vi leita overalt;
    • dei leita i fleire timar før dei fann rett stad;
    • leite seg ein kjepp;
    • leite seg fram
  2. Døme
    • leite nokon med noko

Faste uttrykk

  • leite på
    ta på, røyne på, slite
    • det leitar på å stå krokete;
    • det leitar på auga
  • leite seg
    røyne seg

trengsel

substantiv hankjønn

trengsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrøngsl(a); jamfør trengje

Tyding og bruk

  1. det å vere fylt eller tettpakka (av folk eller ting)
    Døme
    • det var trengsel i butikken;
    • skuffene var fylte til trengsel
  2. Døme
    • hjelpe henne i all hennar trengsel

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: gnaga

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp

møde 2

møda

verb

Opphav

norrønt mǿða; av mo (3

Tyding og bruk

  1. gjere trøytt;
    ta hardt på;
    • brukt som adjektiv:
      • ein mødd kropp
  2. Døme
    • eg vil ikkje møde dei

Faste uttrykk

  • møde seg
    streve hardt;
    gjere sitt beste
  • møde ut
    trøytte ut

møde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǿða; av mo (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mykje møde med noko;
    • det kosta mykje møde
  2. Døme
    • vere til møde for nokon
  3. stakkar som er til bry for andre

ete opp

Tyding og bruk

Sjå: ete
  1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
    Døme
    • han åt opp maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp;
    ta
    Døme
    • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
    • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
  3. gjere sterkt inntrykk;
    øydeleggje;
    Døme
    • det dårlege samvitet et meg opp;
    • sorga åt ho opp

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover