Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
127 treff
Nynorskordboka
127
oppslagsord
undervurdering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
undervurdere
Døme
ei grov undervurdering av evna til å tenkje sjølv
;
ei undervurdering av verdien av bustaden
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
vald
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vald
(
2
II)
Tyding og bruk
brutal bruk av fysisk makt
;
maktmisbruk
Døme
ty til vald
;
han vart utsett for grov vald
;
ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren
;
skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald
;
stogge valden mot kvinner og barn
bruk av brutal dominans, myndigheit eller
makt
(1)
;
påføring av psykisk eller immateriell skade
Døme
bli utsett for langvarig psykisk vald
;
prosjektet er vald mot rettane våre
;
øve vald mot demokratiet
Faste uttrykk
blind vald
umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
stump vald
vald utført ved slag, spark
eller liknande
eller ved bruk av
butt
(
3
III)
gjenstand
ta med vald
valdta
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
uslipt
,
uslipa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er slipt
;
sløv
(1)
Døme
øksa har ei uslipt egg
som er lite foredla, forfina eller
danna
;
grov
(
3
III
, 5)
,
rå
(
5
V
, 4)
,
ukultivert
(2)
;
jamfør
uslipt diamant
Artikkelside
svær
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stor
;
kraftig
;
tjukk
Døme
ein stor, svær kar
;
det kom ein svær lastebil
;
dei bur i eit svært hus
;
dei har brukt svære summar
;
dei blir berre sværare og sværare
tung
(2)
,
grov
(
3
III
, 1)
Døme
svær sjø
uvanleg
Døme
det er svært som det blæs
;
dei hadde svært til hastverk
flink, dugande
Døme
han er ein svær jeger
;
du er svær til å gå på ski
veldig ivrig
;
fæl
(2)
Døme
han er svær til å snakke
;
ho er svær til å lyge
brukt som
adverb
: i høg grad, veldig
Døme
elevane er vortne svært flinke i matte
;
det er svært så fin du er
;
vi har det svært bra
Artikkelside
ærekrenking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
jus
: handling som krenkjer ærekjensla til ein person, og som kan gje grunnlag for
erstatning
(2)
;
injurie
Døme
bli utsett for ærekrenking
;
melde nokon for grov ærekrenking
Artikkelside
viljehands
,
viljeshands
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i fotball:
hands
med medvite føremål om å stogge ballen
Døme
bli utvist etter ein grov viljehands
Artikkelside
havis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grov is av havvatn
Døme
global oppvarming gjer at havisen smelter
Artikkelside
grovbygd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med grov kroppsbygnad
;
storvaksen
Døme
ei grovbygd kvinne med grått hår
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100