Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
36
oppslagsord
corny
,
korny
adjektiv
Vis bøying
Uttale
kåˊrni
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
sprø
(3)
,
tullete
,
merkeleg
Døme
sjå corny ut
;
ein corny film
;
det høyrest corny ut
Artikkelside
vim
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vime
(
2
II)
Tyding og bruk
merkeleg innfall
;
påfunn
Døme
vas og vim
Artikkelside
underleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
under
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje naturleg
eller
vanleg
;
merkeleg
,
rar
;
uvand
(
1
I)
;
forunderleg
;
mystisk
,
uforklarleg
Døme
ein
underleg
skapning, fyr, skrue
;
underlege
hus, terrengformasjonar
;
underleg
åtferd, skikk
;
ein
underleg
lyd
;
det
underlege
var at …
;
underleg
nok så gjekk det
;
ei
underleg
stemning, kjensle, glede
;
bli så
underleg
glad
rar i hugen
eller
kroppen
;
(brått) øren, i ulag
Døme
eg vart brått så
underleg
veldig
,
frykteleg
Døme
det var da
underleg
greier
el.
underleg
til greier
;
underleg
til styr på deg da
Artikkelside
under
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
undr
;
Tyding og bruk
overnaturleg hending
eller
gjerning
;
uskjønleg, merkeleg hending med lykkeleg utfall
Døme
Jesus gjorde under
;
berre eit under kan redde laget frå nedrykk
;
det var eit (Guds) under at vi berga oss
;
bli frisk (som) ved eit under
–
gen.; sjå
unders
undring
Døme
kome, bli, vere opp i under
–
svært forundra
Artikkelside
trollfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ukjend, uetande fisk med merkeleg skap
Artikkelside
treff
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
treffe
Tyding og bruk
det å
treffe
(2)
Døme
ho skaut og det vart treff
tilfeldig møte
;
hitt
(
2
II)
,
høve
(
1
I)
,
tilfelle
Døme
møtast ved eit merkeleg treff
det å møtast, treffast
;
møte
(
1
I)
,
samkome
Døme
ungdomstreff
;
reise på treff
Artikkelside
tilburd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilburðr
;
av
bere
(
3
III)
og
til
(
3
III)
Tyding og bruk
åtferd
,
framgangsmåte
(merkeleg) hending
Artikkelside
særsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som er sjeldsynt og merkeleg
;
forvitneleg ovring
;
særhende
Døme
full solmørking er eit
særsyn
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
;
same opphav som
sjon
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
ha godt syn
;
dimmast på synet
det å sjå, få auge på
Døme
ved synet av noko
;
få syn for segn
–
få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt
;
for syns skuld
–
på liksom
noko som ein ser
;
openberring
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko særs
eller
merkeleg å sjå
;
vedunder
ho var så ven at det var eit syn
særleg
femininum: noko som viser seg for det indre auget
;
openberring
,
visjon
store syner openberra seg for henne
berre femininum
fleirtal
:
sanseville
,
synkverving
,
hallusinasjon
sjå syner
auge
(
1
I)
;
andlet
,
fjes
,
åsyn
Døme
få sola midt i synet
;
sjå beint i synet på ein
;
seie det beint i synet på ein
oppfatning
,
synsmåte
Døme
ha eit anna syn på saka
høve til å sjå,
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
høve i det heile
eg ser (meg) ikkje syn med
el.
på å gjere det
Artikkelside
snål
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
snu
(
2
II)
eigenleg
‘rask’
Tyding og bruk
merkeleg
,
underleg
,
snodig
Døme
eit snålt påfunn
morosam
,
rar
Døme
ein snål kar
;
ei snål vise
sprek
(
2
II)
,
velskapt
Døme
vere snøypen og snål
gild
,
festleg
;
framifrå
Døme
ein snål kjole
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100