Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

kaskotrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trygding av transportmiddel med utstyr, men ikkje personar og last;
Døme
  • kaskotrygdinga dekkjer også motor og segl

knarr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knǫrr

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: havgåande handelsskip med segl
  2. seglbåt for regatta og turseilas

forsliten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mykje slitasje;
    Døme
    • kleda er forslitne;
    • eit forslite segl
  2. som er mykje brukt og derfor uoriginal;
    Døme
    • ei forsliten frase;
    • ein forsliten melodi;
    • boka var full av forslitne klisjeer

kite 1

substantiv hankjønn

Uttale

kait

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

drake (3) brukt som segl i sporten kiting
Døme
  • bruke større kitar

jibbe

jibba

verb

Opphav

frå engelsk jib; eller nederlandsk gijpen

Tyding og bruk

  1. la eit segl gå over frå den eine sida til den andre (når ein seglar unna vinden)
    Døme
    • jibbe seglet
  2. stå på ski og utføre akrobatikk over overflater som ikkje er snø;
    jamfør jibbing

liggje bakk

Tyding og bruk

om seglskip: liggje med nokre segl slik at vinden kjem inn framanfrå og bremsar skuta;
Sjå: bakk

gaffelsegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

firkanta segl der den øvre kanten blir strekt langs ein gaffel (3)

hermetisk

adjektiv

Opphav

av fransk hermétique, av mellomalderlatin hermeticus; etter namnet til guden Hermes Trismegistos, grunnleggjaren av alkymien og kunsten å gjere kar lufttette med hjelp av magiske segl

Tyding og bruk

  1. om matvare: konservert med å vere sterilisert og nedlagd i lufttett boks eller liknande
    Døme
    • hermetiske grønsaker;
    • hermetisk makrell;
    • hermetisk frukt
  2. som ikkje lèt noko kome inn;
    fullstendig avstengd
    Døme
    • piggtrådgjerde og hermetiske sperringar;
    • leve i ei lukka, hermetisk verd
    • brukt som adverb
      • dører og vindauge var hermetisk lukka;
      • bygget er hermetisk stengt;
      • ho lukka øyra hermetisk for alle formaningar

heise

heisa

verb

Opphav

av nederlandsk hijsen

Tyding og bruk

lyfte eller hale opp (ved hjelp av tau, kjetting, kran eller liknande)
Døme
  • heise segl;
  • heise flagget;
  • statuen vart heist på plass

Faste uttrykk

  • heise ned
    senke, fire (2, 1)
    • heise folk ned frå taket;
    • han heiste seg ned etter tauet
  • heise opp
    lyfte eller hale opp
    • heise tønna opp med eit tau;
    • heise opp skjørtet;
    • heise opp akslene

heis

substantiv hankjønn

Opphav

av heise

Tyding og bruk

  1. innretning til å frakte varer eller personar opp eller ned med, i vertikal eller skrå lei;
    Døme
    • ta heisen til femte etasje
  2. øvre hjørne på trekanta segl

Faste uttrykk

  • gå i heisen
    gå tapt;
    gå til grunne
  • kome i heisen
    (etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut;
    bli stilt til ansvar