Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
140
oppslagsord
gå stilt i dørene
Tyding og bruk
fare varsamt fram
;
teie
;
Sjå:
dør
,
still
Døme
her er det best å gå stilt i dørene
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg liker best mørke fargar
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
myrsnipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
myr
Tyding og bruk
gråbrun, spraglete vadefugl med langt nebb i
snipefamilien
;
Calidris alpina
i
overført tyding
: person som synest best om eigne barn
Døme
ho er ei skikkeleg myrsnipe
Artikkelside
lydrett
,
ljodrett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om skrivemåte: som stemmer med uttala
;
med best mogleg samsvar mellom lyd og skriftteikn
;
ortofon
som samsvarer med vanlege lydendringar
Døme
ordet har hatt ei
lydrett
utvikling
Artikkelside
langdistanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lang strekning
Døme
køyre langdistanse
i idrett:
distanse
(3)
på minst 3000 m
Døme
skeiseløparen er best på langdistansane
i ruteflyging: strekning ein flyg på seks timar
eller
meir
Døme
fly langdistanse til New York
Artikkelside
meister
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
meistari
,
gjennom
lågtysk
og
gammalfransk
,
frå
latin
;
same opphav som
magister
Tyding og bruk
rettleiar eller lærar i noko
Døme
den herre og meister som han var sett til å tene
sjølvstendig handverkar med meisterbrev
Døme
lærling, svein og meister
som etterledd i ord som
bakarmeister
murmeister
skreddarmeister
person som er særs dyktig i noko
;
ein som er best i noko
;
vinnar
(1)
Døme
øving gjer meister
;
vere ein meister på piano
;
ho er ein meister til å fortelje
;
bli norsk meister på 800 m
som etterledd i ord som
krinsmeister
noregsmeister
verdsmeister
brukt som etterledd i samansetningar: person som leier
eller
har oppsyn med noko
i ord som
politimeister
seremonimeister
vaktmeister
Faste uttrykk
vere meister for
vere opphavsmann til
;
greie
han var meister for den beste nynorske kortprosaen
Artikkelside
hopp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hopp
Tyding og bruk
det å
hoppe
(
2
II
, 1)
;
byks
Døme
han gjorde eit langt hopp
;
haren kom i lange hopp
hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
Døme
Noreg gjorde det best i hopp og løp
;
vere med både i hopp og langrenn
oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
Døme
han kom skeivt ut frå hoppet
i
overført tyding
:
sprang
(
1
I
, 2)
Døme
framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950
;
utviklinga har gjort eit stort hopp framover
Artikkelside
kalibrere
kalibrera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
justere
Døme
vi må kalibrere innsatsen etter behovet
kontrollmåle
kaliberet
på eit skytevåpen
justere eit måleinstrument mot ein normal slik at det måler rett
Døme
kalibrere vekta
justere innstillingane på eit apparat for best mogleg resultat
Døme
vi må kalibrere den nye tv-en før vi tek han i bruk
Artikkelside
hår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
Tyding og bruk
trådforma utvokster
eller
hudvedheng hos fleircella dyregrupper
;
særleg
brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
Døme
han hadde ikkje mange håra att på hovudet
samla hårvekst, særleg på hovudet
Døme
ha raudt, tjukt hår
;
få grått hår
;
vaske og føne håret
;
setje opp håret i ein topp
i
botanikk
: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter
Faste uttrykk
eit hår i suppa
noko som er ubehageleg eller passar dårleg
gje nokon grå hår
vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
henge i eit hår
så vidt kunne bergast
;
henge i ein tynn tråd
ikkje eit hår betre
ikkje det spor betre
ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
ikkje skade nokon fysisk i det heile
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
lyfte seg sjølv etter håret
setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget treng ein spelar med hår på brystet
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk ferja
slå ut håret
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
Artikkelside
frukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fruktr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
fructus
av
frui
‘nyte’
Tyding og bruk
etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
Døme
dyrke frukt og grønsaker
;
lage ein søt dessert med frukt
fruktemne
(1)
(hos
dekkfrøingar
) omlaga etter frøinga
;
i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar
bær
(
1
I
, 1)
,
steinfrukt
,
nøtt
(1)
og
kapsel
(5)
Døme
setje frukt
i
overført tyding
: utbyte, godt resultat, vinning
;
verknad
,
resultat
,
følgje
(
1
I
, 1)
,
produkt
(1)
Døme
hauste fruktene av arbeidet
;
tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging
;
samarbeidet bar frukter
Faste uttrykk
falsk frukt
fruktliknande plantedel (
til dømes
jordbær)
forboden frukt
det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
forboden frukt smaker best
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100