Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
gap
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gape
og
gap
(
2
II)
Tyding og bruk
flåkjefta
person
;
skjemtegauk
;
villstyring
;
tosk
Artikkelside
geine
geina
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
gape skeivt, geipe
gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
Døme
kua geiner
;
kniven geinte, så eg skar meg
vri på orda
;
spite
(
3
III)
Artikkelside
gine
gina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gína
Tyding og bruk
vere open
eller
utett
;
glipe
(
2
II)
,
gape
Døme
veggen, borda gin
glo
(
2
II)
,
kope
Artikkelside
forgape
forgapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gape, glo, for mykje’
;
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forgape seg i
forelske seg i
Artikkelside
gispe
gispa
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
geispe
Tyding og bruk
gape, stynje, hive etter pusten
Døme
gispe etter luft
;
gispe av redsle
Artikkelside
glyfse
2
II
glyfsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
glipe
(
2
II)
,
gape
glefse
(
2
II)
gøy
(
3
III)
Artikkelside
glope
2
II
glopa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
glipe
(
2
II)
,
gape
Døme
døra gloper
Artikkelside
flikje
2
II
,
flike
2
II
flikja, flika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stå open, glipe, gape, sprikje
Døme
såret flikjer
drive ap
;
hæde
;
flire
(
2
II)
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
(
1
I)
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
fylgje
(
3
III)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100