Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
riv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rif
Tyding og bruk
det å
rive
(
3
III)
;
sliting
Døme
eit riv i høgdehopp
flengje
(
1
I)
,
rift
brå verk i kroppen
Døme
riv i magen
Artikkelside
riv
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rif
Tyding og bruk
ribbein
,
sidebein
Artikkelside
riv
3
III
adverb
Opphav
av
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
brukt
forsterkande
: særs, veldig
;
rivande
Døme
riv ruskande gale
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
rive
4
IV
riva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
norrønt
rífr
‘ettertrakta, gild’
Faste uttrykk
rive i
spandere på, kjøpe (til ein annan)
rive i øl på heile gjengen
Artikkelside
rukl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rugge
;
rugle
(
1
I)
og
rukke
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er falleferdig
eller
lase
;
skrap
(2)
Døme
riv heile ruklet!
Artikkelside
ruskande
adverb
Opphav
av
ruske
Tyding og bruk
brukt
forsterkande
: fullstendig, heilt
Døme
vere riv ruskande galen
Artikkelside
ribbe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
riv
(
2
II)
og
rev
(
3
III)
Tyding og bruk
brystside av slakt, særleg av gris
;
ribbein
Døme
ribbe med surkål
opphøgd
eller
framståande kant, rand, stripe eller åre
Døme
ribbe på eit blad
;
ein genser med ribber
;
ribbene i ein kjølegrill
kvar av fleire parallelle lister
eller
stenger
;
spildre
(
1
I)
,
sprosse
Døme
henge i øvste ribba i ribbeveggen
fjellkam,
åsrygg
spant
eller
tilje i båt
Artikkelside
ribbein
,
ribb-bein
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
riv
(
2
II)
og
bein
(
1
I)
Tyding og bruk
bein som går frå ryggvirvelen til brystbeinet
;
sidebein
Døme
bryte eit
ribbein
;
vere så mager at ein kan telje
ribbeina
Artikkelside
rive med seg
Tyding og bruk
Sjå:
rive
trekkje med seg
Døme
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
Døme
musikaren reiv med seg publikum
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100