Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
taleevne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å ytre ord og setninger
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke med hverandre
;
vi
snakket
sammen på telefon
;
jeg snakker på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
;
snakk høyere!
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
politikeren snakker til hele landet
irettesette
det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside
stum
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
stamme
(
3
III)
Betydning og bruk
som ikke har taleevne
Eksempel
være født stum
som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
Eksempel
bli helt
stum
av forbauselse
uten lyd
;
tyst
Eksempel
radioen ble
stum
som blir uttrykt uten ord
Eksempel
en
stum
hilsen
;
i blikket lå det en
stum
bønn
;
stum fortvilelse
som ikke uttales
Eksempel
‘t’ er
stum
i ‘det’
Faste uttrykk
stum som en østers
uvillig til å snakke
Artikkelside
mutisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilstand med manglende tale til tross for taleevne og språkforståelse
Faste uttrykk
selektiv mutisme
psykisk tilstand hos en person som fører til at hen ikke snakker i enkelte sosiale situasjoner til tross for normale språkferdigheter
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mál
Betydning og bruk
taleevne
,
stemme
(
1
I
, 1)
,
tale
(
1
I
, 1)
Eksempel
være grov i
målet
system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Eksempel
skrive på
målet
som etterledd i ord som
bokmål
folkemål
morsmål
talemål
særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak
i ord som
giftermål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få ordene fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
Artikkelside
mæle
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mæli
;
av
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
stemme
(
1
I
, 1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Eksempel
snakke med rustent
mæle
taleevne
i
sammensetninger
: ord, tale
som etterledd i ord som
ettermæle
motmæle
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste mål og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
Artikkelside
alali
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
manglende taleevne
;
jamfør
afasi
Artikkelside