Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

student

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; se studere

Betydning og bruk

  1. person som har tatt examen artium
    Eksempel
    • han er student fra 1963
  2. person som studerer ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • juridiske, teologiske studenter;
    • studentene ved de pedagogiske høyskolene

raka fant

Betydning og bruk

helt utan penger;
helt blakk;
Sjå: fant, raka
Eksempel
  • han er student og raka fant;
  • fotballklubben er raka fant

stud.

forkorting

Opphav

av latin studiosus ‘student’

Betydning og bruk

brukt som førsteledd i titler som betegner at innehaveren studerer et fag;
jamfør cand.
Eksempel
  • stud.mag.art.person som studerer til magistergrad

studine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

dansk

Betydning og bruk

kvinnelig student

studentikos

adjektiv

Opphav

tysk og gresk endelse; av student

Betydning og bruk

som hører til studentlivet, muntert, gemyttlig
Eksempel
  • studentikost samvær

studentlue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svart lue med dusk som kan bæres av student

pretensiøs

adjektiv

Uttale

pretangsiøˊs

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • et pretensiøst program;
  • en pretensiøs student

nybakt

adjektiv

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

  1. som nettopp er bakt;
    Eksempel
    • nybakte kaker
  2. som nettopp har fått en ny stilling eller status
    Eksempel
    • nybakt student;
    • nybakt norgesmester i svømming

vagant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av samme opprinnelse som vagabond

Betydning og bruk

i middelalderen: omstreifende student, sanger

masteroppgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avhandling som en student må skrive for å få en mastergrad