Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
61 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
press
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
presse
(
2
II)
Betydning og bruk
presset fold
eller
brett
Eksempel
ha fin
press
i buksene
Artikkelside
press
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trykk
(
4
IV
, 1)
,
klem
(2)
Eksempel
legge planter i
press
belastning, påkjenning
;
påtrykk
Eksempel
legge
press
på noen
;
øve
press
på juryen i en sak
;
redusere presset på truede arter
;
det kommersielle presset mot barn og unge
som etterledd i ord som
arbeidspress
kjøpepress
kroppspress
tidspress
øvelse i vektløfting
;
benkepress
Eksempel
han løftet 112 kg i
press
Artikkelside
presse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
pressare
‘trykke’
Betydning og bruk
legge trykk på
;
trykke, klemme
Eksempel
presse saften av en appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
Eksempel
presse planter til herbariet
;
hun presser klær
tvinge, drive
Eksempel
presse
noen til å gjøre noe
;
presse
motparten over på defensiven
;
presse
prisene ned
;
hun presser seg inn på bussen
;
de presset på kommunen for å få større bevilgninger
brukt som adjektiv:
kjenne seg presset
;
komme i en presset situasjon
utnytte for sterkt
;
drive til for stor ytelse
Eksempel
presse motoren
tvinge til seg noe
Eksempel
presse
penger av noen
Faste uttrykk
presse gjennom
få gjennomført trass i motstand
presse gjennom et forslag
presse på
drive opp farten eller intensiteten
presse på for å få gjort noe
;
problemene presser seg på
presse sitronen
få mest mulig ut av noe
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
;
vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
;
vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
noe som er ettertraktet
brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fastr
Betydning og bruk
som ikke kan flyttes
Eksempel
fast inventar
brukt som
adverb
det står
fast
;
være
fast
forankret
;
holde seg fast i karmen
som holder formen
;
hard, kompakt
Eksempel
faste
muskler
;
fast
grunn
;
faste
stoffer
;
gi noe fastere konsistens
sikker
(2)
,
stødig
,
pålitelig
Eksempel
en
fast
overbevisning
;
med
fast
hånd
;
et
fast
grep
brukt som
adverb
tro fullt og
fast
på noe
;
være
fast
bestemt på noe
uforanderlig
;
varig
;
regelmessig
Eksempel
fast
arbeid
;
et
fast
holdepunkt i tilværelsen
;
ha
fast
følge
;
ha
faste
utgifter
;
spise til
faste
tider
;
ha
faste
vaner
;
ha fast plass på bussen
brukt som
adverb
stå
fast
ved det en har sagt
;
være
fast
ansatt
Faste uttrykk
fast eiendom
jord, skog, hus og lignende
;
til forskjell fra
løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen
;
frase
(1)
,
idiom
(1)
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside
øve
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
oven
;
samme opprinnelse som
tysk
üben
Betydning og bruk
utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger
;
trene
(
2
II
, 1)
;
jamfør
øvd
Eksempel
en god pianist må
øve
flere timer daglig
;
koret øver jevnlig
;
studenten øver på å snakke fransk
;
brannvesenet øvde på å slokke skogbrann
;
elevene har øvd mye på revyen
utrette, utføre
;
få i stand, skape
;
anvende
;
la komme til uttrykk
Eksempel
øve
gode gjerninger
;
øve
innflytelse på noen
;
øve press på næringslivet
;
sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte
;
han har øvd vold mot samboeren
;
ha frihet til å øve kritikk
Faste uttrykk
øve inn
forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger
;
trene på
øve
inn en ny sang
;
de øvde inn et nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkere, bedre, flinkere
eller lignende
ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
;
trene opp
;
lære opp
øve
opp igjen beinet etter skaden
;
læreren øver elevene opp i leseferdigheter
øve seg
prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
øve
seg på ski
;
elevene
øver
seg i å framføre et foredrag
Artikkelside
bøye
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beygja
;
i
betydning
4
beslektet
med
latin
declinare
og med samme opprinnelse som
bue
(
1
I)
Betydning og bruk
gi bue-
eller
vinkelform
;
gjøre krokete
;
tvinge opp, ned eller til side
Eksempel
bøye
en ståltråd
;
bøye
grenene til side
;
laget bøyer og tøyer etter trening
;
hun bøyde seg ned for å plukke opp noe fra gulvet
;
gjestene bøyde seg i respekt foran kisten
gjøre
myk
(4)
;
tvinge til å gi seg eller lyde
Eksempel
bøye
viljen
gjøre en bøy
;
svinge
(
2
II)
Eksempel
bøye
av fra veien
;
bøye
unna for et slag
i språkvitenskap
: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord
;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Eksempel
bøye
et verb i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele
for
vise underdanighet eller ærbødighet for
bøye seg
gi etter,
godta
;
ydmyke seg
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
bøye under seg
kue noen
bøye unna
vike unna for noe som er leit
eller
vanskelig
Artikkelside
trang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrǫng
;
av
trang
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
trenge
(1)
noe
;
behov
Eksempel
trangen etter sol og varme
;
ha en sterk trang til å sove
drift, indre press
;
lyst
(1)
Eksempel
ha trang til å markere seg
;
føle trang for å gjøre noe nytt
;
trangen til å skrive
som etterledd i ord som
forskertrang
skapertrang
utferdstrang
Artikkelside
vektløfting
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
idrettsgren der en løfter en stang med
vekter
fra gulvet opp til strake armer over hodet
;
jamfør
press
(
2
II
, 3)
,
rykk
(3)
og
støt
(6)
Artikkelside
vrenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rengja
;
jamfør
vrang
Betydning og bruk
snu innsiden ut
;
vri slik at vrangsiden vender ut
Eksempel
vrenge
genseren
;
vrenge
lommene
;
vinden vrengte paraplyen
;
jeg
vrenger
av meg de våte klærne
brukt som
adjektiv
:
en vrengt paraply
vri eller tvinge ut av stilling eller retning
;
gjøre om
Eksempel
han
vrengte
munnen til et spydig smil
;
hun vrenger på stemmen
;
sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen
;
vrenge gitaren
brukt som
adjektiv
:
vrengte gitarriff
(under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre
;
avsløre
(1)
Eksempel
vrenge sjelen sin
;
artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe
;
fordreie
Eksempel
vri og
vrenge
på alt som blir sagt
;
vrenge på ordene
;
de vrenger på sannheten
Faste uttrykk
vrenge seg
vri seg så innsiden kommer ut
paraplyen vrengte seg
knytte seg av kvalme eller vemmelse
magen vrengte seg
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100