Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

knekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: soldat;
    tjenestegutt;
    arbeider ved bergverk
  2. skøyer, frekk fyr
  3. laveste billedkort i kortstokk
    Eksempel
    • konge, dame, knekt
  4. trekantet eller vinkelformet stykke til å feste opp hyller og lignende med
Artikkelside

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    1. finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

spissbub, spissbur

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spitzbube, av spitz ‘skarp, slu’ og Bube ‘fyr, knekt’

Betydning og bruk

artig, spøkefull kar;
Eksempel
  • spissbuben flirte godt
Artikkelside

knekke koden

Betydning og bruk

  1. finne fram til koden
    Eksempel
    • knekke koden til safen;
    • programmet hadde knekt koden til nettverket
  2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
    Eksempel
    • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

knekke nakken

Betydning og bruk

ta på seg mer enn en greier;
Eksempel
  • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    2. i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

sparknekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

skål 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skál; samme opprinnelse som skall og skille (1

Betydning og bruk

  1. mindre, rundt kar eller fat, ikke så dypt som en bolle (1
    Eksempel
    • en skål med sjokolade;
    • han hadde havregryn i skåla;
    • kopp med skål og asjett
  2. glass eller beger med drikke som en drikker som gratulasjon, med ønske om lykke, hyllest eller lignende;
    Eksempel
    • drikke jubilantens skål;
    • utbringe en skål for brudeparet
  3. noe som er formet som en skål (1, 1)
    Eksempel
    • skålene på en sølje
  4. den delen av en bh som støtter eller omslutter et bryst;
  5. trestykke til forsterkning av en (knekt) mast eller lignende

Faste uttrykk

  • en annen skål
    en annen sak enn den som blir diskutert
  • gi i skåla
    legge penger i en innsamlingsbøsse eller lignende som bæres rundt;
    donere penger
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • hun lå på ryggen og snorket;
    • sitte på ryggen av en hest
  2. øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
    Eksempel
    • de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
  3. øverste kant eller del av noe
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
    Eksempel
    • boka har rød rygg med gullskrift;
    • boka er knekt i ryggen
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen
  7. Eksempel
    • konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

  • bak noens rygg
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ledelsens rygg;
    • de snakket om henne bak hennes rygg;
    • alt skjedde bak farens rygg
  • bak ryggen på noen
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ryggen på familien;
    • de har gått bak ryggen på naboene;
    • de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
  • brekke ryggen
    lide stor skade
    • de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
    • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
  • ha ryggen fri
    1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
    har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • legge/sette ryggen til
    hjelpe til
    • alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
    • problemet løses om alle setter ryggen til
  • ligge med brukket rygg
    ha lidd stor skade;
    være veldig redusert
    • industrien ligger med brukket rygg;
    • etter valget ligger partiet med brukket rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mulighet til å trekke seg tilbake;
    på siste skanse
    • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
    • folket står med ryggen mot veggen
  • midt i/på ryggen
    slett ikke;
    midt i ræva
    • sport interesserer meg midt i ryggen;
    • prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
  • pisse/sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen
    • han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
    • pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
    2. krumme ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tåle eller orke mye
    • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
    • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
    • i denne jobben trengs det en sterk rygg
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
    jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt eller vanskelig
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende/snu ryggen til noen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
    • nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside