Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

kjemper

substantiv hankjønn

Opphav

av kjempe (2

Betydning og bruk

person som kjemper (mot en motstander)

kjempe 2

verb

Opphav

fra lavtysk kempen; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Eksempel
    • kjempe på tørre never;
    • kjempe ved fronten
  2. kappes, konkurrere
    Eksempel
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • kjempe for retten sin;
    • kjempe for en god sak;
    • kjempe mot noe;
    • kjempe seg fram i verden;
    • kjempe en håpløs kamp
  4. prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • ha mange vansker å kjempe med;
    • kjempe med gråten

kjempe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kempa; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. uvanlig stor og sterk person;
    Eksempel
    • kjempen Goliat
  2. uvanlig dyktig, framstående person;
    Eksempel
    • hun var en kjempe i kampen for homofiles rettigheter
  3. stort eksemplar av noe;
    Eksempel
    • en kjempe av en furu
  4. plante i slekta Plantago med blader i rosett og små blomster i tett aks eller hode
    Eksempel
    • groblad er den vanligste kjempen

transaktivist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aktivist som kjemper for transpersoners rettigheter

dyrevernsaktivist, dyrevernaktivist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aktivist som kjemper for vern av dyr (1, 1);
Eksempel
  • dyrevernsaktivister har aksjonert mot forholdene dyra lever under

stridende

adjektiv

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

  1. som kjemper i krig eller annen væpnet konflikt
    Eksempel
    • stridende soldater
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Eksempel
    • krigen var hard både for sivile og stridende
  3. som strides;
    som er uenige
    Eksempel
    • de stridende partene møttes i rettssalen

Faste uttrykk

  • stridende personell
    mannskap som direkte deltar i kamp;
    stridsdyktig mannskap

vindmølle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. mølle som drives av vindkraft
  2. Eksempel
    • vindmøllene i Nederland

Faste uttrykk

  • kjempe/slåss mot vindmøller
    kjempe mot innbilte eller uovervinnelige motstandere
    • føle at en kjemper mot vindmøller;
    • det er ingen vits i å slåss mot vindmøller

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urimelig handlemåte;
    urettferdighet;
    overgrep
    Eksempel
    • gjøre urett mot noen;
    • de har gjort meg urett;
    • det ble begått urett mot tolvåringen;
    • de kjemper mot all uretten i verden
  2. det å ta feil;
    feiltakelse, mistak;
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • med urette
    uten grunn;
    feilaktig
    • han ble med urette anklaget og dømt for spionasje

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • hun lå på ryggen og snorket;
    • sitte på ryggen av en hest
  2. øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
    Eksempel
    • de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
  3. øverste kant eller del av noe
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
    Eksempel
    • boka har rød rygg med gullskrift;
    • boka er knekt i ryggen
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen
  7. Eksempel
    • konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

  • bak noens rygg
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ledelsens rygg;
    • de snakket om henne bak hennes rygg;
    • alt skjedde bak farens rygg
  • bak ryggen på noen
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ryggen på familien;
    • de har gått bak ryggen på naboene;
    • de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
  • brekke ryggen
    lide stor skade
    • de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
    • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
  • ha ryggen fri
    • være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    • være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
    har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • legge/sette ryggen til
    hjelpe til
    • alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
    • problemet løses om alle setter ryggen til
  • ligge med brukket rygg
    ha lidd stor skade;
    være veldig redusert
    • industrien ligger med brukket rygg;
    • etter valget ligger partiet med brukket rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mulighet til å trekke seg tilbake;
    på siste skanse
    • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
    • folket står med ryggen mot veggen
  • midt i/på ryggen
    slett ikke;
    midt i ræva
    • sport interesserer meg midt i ryggen;
    • prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
  • pisse/sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen
    • han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
    • pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
    • krumme ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tåle eller orke mye
    • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
    • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
    • i denne jobben trengs det en sterk rygg
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
    jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt eller vanskelig
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende/snu ryggen til noen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
    • nå snur velgerne ryggen til partiet

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden