Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 468 oppslagsord

gruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk; fra italiensk ‘forening’

Betydning og bruk

samling av personer eller ting som danner en enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
Eksempel
  • atomgruppe, konsonantgruppe, målgruppe, partigruppe, pressgruppe, studiegruppe, teatergruppe, øygruppe;
  • danne grupper;
  • sosiale grupper;
  • arbeide, diskutere i grupper;
  • klassen ble delt inn i grupper

funksjonærstab

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe av funksjonærer i en bedrift

redaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør redigere

Betydning og bruk

  1. gruppe personer som tilrettelegger stoff til avis, tidsskrift eller samleverk
    Eksempel
    • sitte i redaksjonen
  2. arbeidssted for en redaksjon (1)
  3. tilrettelegging av stoff til avis, tidsskrift eller samleverk;
    Eksempel
    • redaksjonen av neste nummer er avsluttet

pungdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe av australske og amerikanske pattedyr som bærer ungene i en pose under buken;
Metatheria

pulje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vi slapp inn på museet i puljer
  2. avdeling i idrettskonkurranse der deltakerne konkurrerer mot hverandre
    Eksempel
    • de vant puljen
  3. (beholder til) innsats i spill;

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse; psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Betydning og bruk

  1. alvorlig psykisk forstyrrelse med brist i oppfatningen av virkeligheten eller sterk forvirring
  2. opprørt sinnstilstand i en gruppe som gjør den sterkt mottakelig for suggesjon
    Eksempel
    • det oppstod en kollektiv psykose i forsamlingen

pådriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, gruppe eller lignende som påskynder eller tvinger fram noe
Eksempel
  • han var en pådriver for et bygdemuseum;
  • partiet har vært en pådriver i det nordiske samarbeidet

overfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i botanikk: gruppe av nært beslektede familier i en orden (4)

revir

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som revier

Betydning og bruk

  1. område som et dyr eller en gruppe dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer
  2. område som en jeger har oppsyn med eller rett til å jakte på

risikogruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

truet gruppe, for eksempel av mennesker som er mer utsatte for en sykdom enn andre