Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 219 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    • være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    • være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare

farte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • farte land og strand rundt;
  • farte verden over

gjennomsnittsfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjennomsnitt (1) av målt fart
Eksempel
  • bilen hadde for høy gjennomsnittsfart

i en viss fart

Betydning og bruk

svært fort;
Sjå: fart, viss
Eksempel
  • han forsvant ut døra i en viss fart

i en ruff

Betydning og bruk

i full fart;
raskt;
Sjå: ruff

full pupp

Betydning og bruk

full styrke;
full fart;
Sjå: pupp
Eksempel
  • en fest med full pupp og hæla i taket;
  • vi skal gi full pupp fra start til mål

full pinne

Betydning og bruk

stor fart;
maskimal ytelse;
Sjå: pinne
Eksempel
  • kjøre for full pinne;
  • hun gav full pinne

med amerikansk fart

Betydning og bruk

svært fort;
Eksempel
  • på kjøkkenet gikk alt i amerikansk fart

gå/komme som en kule

Betydning og bruk

bevege seg i stor fart;
Sjå: kule
Eksempel
  • hun kom som en kule på oppløpet;
  • den nye bilen går som en kule