Avansert søk

328 treff

Bokmålsordboka 328 oppslagsord

fører

substantiv hankjønn

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. person som leder noe;
  2. person som styrer et kjøretøy;
    Eksempel
    • fører av motorkjøretøy

føre 4

verb

Opphav

norrønt fǿra, ‘få til å fare’

Betydning og bruk

  1. flytte fra ett punkt til et annet;
    Eksempel
    • føre varer ut av landet;
    • han ble kidnappet og ført til Tyrkia
  2. vise vei fra ett punkt til et annet;
    gi adgang (til)
    Eksempel
    • stien fører ned til vannet;
    • røret fører til en stor tank;
    • en bratt trapp fører ned i mørket
  3. bringe til en tilstand eller situasjon;
    få til følge, føre med seg;
    resultere i
    Eksempel
    • denne krangelen fører ingen vei;
    • målet er å føre laget til finalen;
    • uenigheten førte landet inn i en borgerkrig;
    • føre en klasse fram til eksamen
  4. påvirke til å flytte seg i en bestemt retning;
    Eksempel
    • han fører godt i både swing og salsa;
    • skjebnen førte dem sammen
  5. Eksempel
    • føre en hær;
    • føre et skip
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjøre
    Eksempel
    • føre forhandlinger;
    • han fører en skitten valgkamp;
    • vi har ført samtaler med begge partene i konflikten;
    • føre en tilbaketrukket tilværelse;
    • føre et dårlig språk
  7. skrive ned systematisk eller fortløpende
    Eksempel
    • bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene;
    • vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
  8. ha til salgs;
    være utstyrt med
    Eksempel
    • vi fører dessverre ikke denne varen;
    • en butikk som fører matvarer fra hele verden

Faste uttrykk

  • føre an
    stå i spissen (for);
    gå først
    • føre an i kampen for frihet;
    • lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • føre fram
    gi (positivt) resultat;
    lykkes
    • anken førte ikke fram
  • føre med seg
    få som følge, resultat eller konsekvens
    • vervet fører med seg mye ansvar;
    • klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
  • føre opp
    1. bygge (en bygning)
      • hytta ble ført opp på rekordtid
    2. skrive ned på liste eller lignende
      • bli ført opp på lista over deltakere
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    framgå, framtre
    • du må føre deg med verdighet;
    • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet

føre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fǿri; beslektet med fare (2 og føre (4

Betydning og bruk

tilstand på veidekke eller jordoverflaten, særlig ved snø og med tanke på ferdsel
Eksempel
  • det er godt føre;
  • uværet har ført til dårlig føre på veiene

tingliggjøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

behandling eller framstilling av levende vesener som passive og mindreverdige gjenstander;
Eksempel
  • kjøttindustrien kritiseres for tingliggjøring av dyrene;
  • teknologien fører til tingliggjøring av pasientene

ulivssår

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig av norrønt sárr til úlífis ‘dødelig sår’

Betydning og bruk

  1. sår eller skade som fører til døden;
    Eksempel
    • få ulivssår i striden
  2. i overført betydning: noe som gjør ende på noen eller noe for godt;
    Eksempel
    • hendelsen kan bli et ulivssår for det skjøre demokratiet i landet

tidevannsstrøm, tidvasstrøm, tidvass-strøm, tidvatnstrøm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strøm i sjøen som følger med skiftningene i havnivået som kommer av tidevann (1), og som fører til at vann blir flyttet fra ett sted til et annet

tilbringer

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zubringer

Betydning og bruk

  1. del av skytevåpen som fører en patron fra magasinet til ladestilling
  2. maskindel som bringer noe fra ett sted til et annet

utviklingsforstyrrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på tilstander som fører til at et barn utvikler seg mindre eller saktere enn normalt

uvilkårlig

adjektiv

Betydning og bruk

som kommer eller inntreffer uten intensjon eller overveielse;
Eksempel
  • en uvilkårlig bevegelse;
  • få en uvilkårlig tanke
  • brukt som adverb:
    • han tenkte uvilkårlig på barna;
    • spredt bosetning fører uvilkårlig til mer reising og transport

vekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. apparat eller lignende som vekker (2 en
    Eksempel
    • slå av vekkeren
  2. i overført betydning: hendelse eller opplevelse som fører til ettertanke;
    Eksempel
    • ulykken var en kraftig vekker