Bokmålsordboka
bilfører
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bilfører | bilføreren | bilførere | bilførerne |
Betydning og bruk
person som kjører bil;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bilfører | bilføreren | bilførere | bilførerne |