Bokmålsordboka
tingliggjøring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tingliggjøring | tingliggjøringen | tingliggjøringer | tingliggjøringene |
| hunkjønn | ei/en tingliggjøring | tingliggjøringa | ||
Betydning og bruk
behandling eller framstilling av levende vesener som passive og mindreverdige gjenstander;
Eksempel
- kjøttindustrien kritiseres for tingliggjøring av dyrene;
- teknologien fører til tingliggjøring av pasientene