Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

brygge 2

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; samme opprinnelse som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Betydning og bruk

  1. lage øl
    Eksempel
    • brygge øl til jul;
    • brygge og bake
  2. lage en drikk av vann, alkohol eller annet
    Eksempel
    • brygge en kopp kaffe

Faste uttrykk

  • brygge opp til
    være i ferd med å komme;
    nærme seg
    • det brygger opp til krangel;
    • det brygger opp til en regnskur
  • brygge på
    • være i første stadium (av en sykdom)
      • jeg brygger på en forkjølelse
    • forberede, planlegge
      • han brygger på en historie
  • brygge sammen
    lage i full fart;
    dikte, røre sammen
    • brygge sammen en røverhistorie

brygg

substantiv intetkjønn

Opphav

av brygge (2

Betydning og bruk

noe som er under brygging, eller som er brygget
Eksempel
  • la oss smake på brygget

brygge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bryggja; beslektet med bru

Betydning og bruk

  1. kai av treverk;
    Eksempel
    • hus ved sjøen med brygge;
    • da de kom ned på brygga, lå ferja der
  2. sjøhus (med brygge (1, 1) som det står på)
    Eksempel
    • bryggene i Trondheim

bakke 4

verb

Opphav

av engelsk back

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bakke seilene;
    • båten lå og bakket
  2. gå bakover;
    Eksempel
    • bakke ut fra brygga
  3. Eksempel
    • bli bakket av foreldrene;
    • en rytmegruppe bakket popsangeren

Faste uttrykk

  • bakke opp
    • støtte, hjelpe, oppmuntre
      • de forsøkte å bakke meg opp etter nederlaget
    • gi musikalsk støtte;
      akkompagnere
      • jazzsangeren ble bakket opp av en rytmeseksjon
  • bakke ut
    dra seg ut (av et risikabelt foretak);
    trekke seg
    • bakke ut rett før kontrakten skulle underskrives

båtfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fører av motorgående småbåt
Eksempel
  • den erfarne båtføreren la til ved brygga

sjaue

verb

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt
    Eksempel
    • de sjauet på brygga
  2. larme, holde spetakkel

utfor 2

preposisjon

Betydning og bruk

  1. bratt nedover, utenfor (og nedover)
    Eksempel
    • falle utfor brygga;
    • kjøre utfor veien
  2. særlig på ski:
    Eksempel
    • sette utfor svære bakker
  3. som adverb:
    Eksempel
    • han nølte før han satte utfor

surkle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sjøen surklet under brygga;
    • vannet surklet i skoene
  2. gi gurglende lyd
    Eksempel
    • det surklet i brystet

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

kvarter

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin quartarium ‘fjerdeparten’; jamfør kvart (1

Betydning og bruk

  1. firedel av en time;
    periode på 15 minutter
    Eksempel
    • bussen går hvert kvarter;
    • et kvarters tid
  2. del av et område;
    strøk i en by
    Eksempel
    • det fattigste kvarteret;
    • de små gatene i det gotiske kvarteret
  3. militært innkvarteringssted
    Eksempel
    • ligge i kvarter
  4. Eksempel
    • ha fast kvarter på brygga
  5. hver av de fire månefasene
    Eksempel
    • månen er i første kvarter
  6. del av besetning på orlogsskip