Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag
Artikkelside

regjerende mester

Betydning og bruk

person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap;
Eksempel
  • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM
Artikkelside

sitte på tronen

Betydning og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Se: trone
Artikkelside

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

regjere

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. ha makten;
    styre
    Eksempel
    • regjere i et land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • partiet vil helst regjere sammen med Høyre;
    • pengene regjerer verden
    • brukt som adjektiv:
      • en regjerende monark
  2. herse med;
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerende mester
    person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
    • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM
Artikkelside

uregjerlig

adjektiv

Opphav

jamfør regjere

Betydning og bruk

som er vanskelig å holde styr på;
Eksempel
  • uregjerlige unger;
  • ha et uregjerlig temperament
Artikkelside

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i flertall rekˊtorer eller  rektoˊrer

Opphav

fra latin ‘styrer’; av regere jamfør regjere

Betydning og bruk

leder av skole, universitet eller høgskole
Artikkelside

rex

substantiv ubøyelig

Opphav

fra latin; beslektet med regjere

Betydning og bruk

forkortet R i kongens navnetrekk;
jamfør regina
Eksempel
  • Harald Rex
Artikkelside

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    rå (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet
Artikkelside

regjering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å regjere (1);
    (stats)styre
    Eksempel
    • ta over regjeringen av landet
  2. utvalg av personer som har den høyeste utøvende makt i et land;
    Eksempel
    • regjeringen Solberg;
    • partiet sitter i regjering;
    • saken felte regjeringen;
    • han ble bedt om å danne regjering
Artikkelside