Bokmålsordboka
ministerium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ministerium | ministeriet | ministerier | ministeriaministeriene |
Opphav
fra latin , opprinnelig ‘tjeneste’; jamfør ministerBetydning og bruk
- om eldre eller utenlandske forhold: regjering
Eksempel
- ministeriet Sverdrup
- om eldre eller utenlandske forhold: departement (1)