Bokmålsordboka
trone 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trone | tronen | troner | tronene |
| hunkjønn | ei/en trone | trona | ||
Opphav
gresk ‘stol, trone’Betydning og bruk
- kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
- i religiøst språk:
Eksempel
- for tronen – foran Gud (på dommedag)
Faste uttrykk
- bestige tronenoverta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land
- sitte på tronenha kongstittel og kongsmakt