Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ørn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Betydning og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen eller lignende
    Eksempel
    • den tyske ørn
  3. i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • gratulerer med dagen, gamle ørn!

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy med årer
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro (noen) over fjorden
  2. gjøre bevegelser som ligner å ro (5, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro seg i land
    også: gå tilbake på noe
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger

ørneunge, ørnunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ung av ørn

ørneklo

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

klo på en ørn

ørnereir, ørnerede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reir for ørn

verge 3

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

forsvare mot angrep;
verne mot noe farlig eller uønsket
Eksempel
  • verge landet;
  • gutten verget seg mot slagene;
  • verge beitedyr mot ørn;
  • de verger sine egne interesser;
  • de har alltid verget seg og sine

vingefang

substantiv intetkjønn

Opphav

av fang

Betydning og bruk

  1. bredde, lengde som de utslåtte vingene til en fugl har
    Eksempel
    • en ørn med stort vingefang
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • la fantasien få vingefang

eagle

substantiv hankjønn

Uttale

iˊgel

Opphav

av engelsk eagle ‘ørn’

Betydning og bruk

i golf: to slag under par (2;
jamfør birdie og bogey

griff

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk griffo ‘gribb’

Betydning og bruk

fabeldyr som er halvt løve, halvt ørn, som motiv i arkitektur og kunst