Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

vegvill

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gått seg vill
  2. i overført betydning: som er desorientert, som ikke finner seg til rette
Artikkelside

vannbøffel, vassbøffel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

asiatisk bøffel som fins både vill og temmet, indisk bøffel, Bubalus bubalis
Artikkelside

utsvevelse

substantiv hankjønn

Opphav

av sveve

Betydning og bruk

vill rangel, særlig med drikk og erotisk utskeielse
Artikkelside

utøylet, utøyla

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

ustyrlig

adjektiv

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

ikke til å styre, uregjerlig, vill
Eksempel
  • være ustyrlig av sinne, glede;
  • oksen var ustyrlig
Artikkelside

urskog, urskau

substantiv hankjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

vill og uberørt skog med urtidspreg
Artikkelside

uorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dårlig orden, rot
    Eksempel
    • tøyet lå i vill uorden i kofferten
  2. brudd på vedtekt eller lov
    Eksempel
    • gateuorden
  3. Eksempel
    • maskinen var i uorden
Artikkelside

ubendig

adjektiv

Opphav

etter tysk; av bånd egentlig ‘ikke fastbundet’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en ubendig lyst, trang til noe
Artikkelside

tusset, tussete

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

tullerusk

adjektiv

Opphav

fra nederlandsk med påvirkning fra IV rusk

Betydning og bruk

tullet, fra vettet;
Eksempel
  • er du helt tullerusk?
Artikkelside
Side 7 av 9