Bokmålsordboka
urskog, urskau
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urskau | urskauen | urskauer | urskauene |
| en urskog | urskogen | urskoger | urskogene |
Opphav
av ur-Betydning og bruk
- vill og uberørt skog
Eksempel
- en tett urskog;
- bevare landets siste urskoger
- stor og uordnet mengde
Eksempel
- en urskog av ulike opplysninger