Bokmålsordboka
urskog, urskau
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urskau | urskauen | urskauer | urskauene |
| en urskog | urskogen | urskoger | urskogene |
Opphav
av ur-Betydning og bruk
vill og uberørt skog med urtidspreg