Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin varians, akkusativ -ntem, presens partisipp av variare; se variere

Betydning og bruk

  1. avvikende type
  2. avvikende form av ord, uttrykk, tekst, uttale eller lignende

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkertvarsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang, før eller siden
  • vel og vakkert
    velberget, i god behold

uttrykke

verb

Opphav

etter tysk; fra fransk exprimer

Betydning og bruk

  1. la vise seg, gi form
    Eksempel
    • uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen
  2. Eksempel
    • hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
    • refleksivt:
      • han uttrykker seg ofte uklart;
      • finn lengden uttrykt i meter
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: tydelig, utpreget
    Eksempel
    • han er sin fars uttrykte bildehan er svært lik sin far

uttalefeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. manglende evne til å uttale en eller flere lyder riktig
  2. feil i uttalen av ord i et fremmed språk

utlate

verb

Opphav

av late (1

Betydning og bruk

i litterært språk, refleksivt: uttale (2, 1), ytre (2, 1)
Eksempel
  • han utlot seg om både det ene og det andre

usagt

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sagt
Eksempel
  • usagte ord;
  • ønske noe usagt;
  • det skal være usagt om det forholder seg slikjeg kan eller vil ikke uttale meg om det forholder seg slik

uforbeholden

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten forbehold, ubetinget
    Eksempel
    • gi noen uforbeholden anerkjennelse
  2. Eksempel
    • uttale seg uforbeholdent om saken

uansvarlig

adjektiv

Uttale

også uttale -svaˊrli

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uansvarlig kjøring, politikk
  2. særlig i jus: som ikke kan trekkes til ansvar
    Eksempel
    • være helt uansvarlig for noe

Faste uttrykk

  • et uansvarlig selskap
    (aksje)selskap med begrenset ansvar

tåkete, tåket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er fylt av tåke eller uklar luft, for eksempel røyk
    Eksempel
    • en tåkete høstkveld
  2. ofte i overført betydning: uklar, forvirrende, (bevisst) tilslørende
    Eksempel
    • uttale seg tåkete

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk tuttel, egentlig ‘brystvorte’, beslektet med I tut

Betydning og bruk

  1. prikk(er), strek(er) over bokstavtegn for å angi en viss uttale
    Eksempel
    • ä er a med tødler
  2. bitte liten del, grann (etter Matt 5, 18)
    Eksempel
    • ikke forandre en tøddel