Bokmålsordboka
tåkete, tåket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tåket | tåket | tåkete | tåkete |
| tåkete | tåkete | ||
Betydning og bruk
- som er fylt av tåke eller uklar luft, for eksempel røyk
Eksempel
- en tåkete høstkveld
- ofte i overført betydning: uklar, forvirrende, (bevisst) tilslørende
Eksempel
- uttale seg tåkete