Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

vade, va

verb

Opphav

norrønt vaða; beslektet med latin vadere ‘gå’

Betydning og bruk

  1. gå i noe som når oppover føtter eller bein, vasse
    Eksempel
    • vade en elv;
    • vade i den tunge snøen;
    • vade i søle til knes
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • han vader i penger – har penger i overflod
Artikkelside

udrøy, udryg

adjektiv

Betydning og bruk

som fort tar slutt
Eksempel
  • varmegradene gjorde snøen udrøy;
  • pengene er udrøye i disse tider
Artikkelside

tære

verb

Opphav

norrønt tæra; fra lavtysk ‘fortære’

Betydning og bruk

  1. løse opp, etse
    Eksempel
    • syra tærer på metallet;
    • sola tærer på snøen
  2. slite på, forbruke
    Eksempel
    • tære på kreftene;
    • det høye forbruket tærer på ressursene

Faste uttrykk

  • tære på flesket
    på opplagsnæringen
Artikkelside

truge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med tro (1 egentlig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;
Artikkelside

trampe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stampe eller støte foten hardt mot underlaget
    Eksempel
    • trampe i gulvet av sinne;
    • trampe takten
  2. i presens partisipp:
    Eksempel
    • de kom trampende gjennom snøen
  3. i overført betydning:
    Eksempel
    • hun tramper gjerne andre ned for å nå sine mål

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    (fra svensk) si noe upassende
Artikkelside

tine 2

verb

Opphav

norrønt þíðna

Betydning og bruk

  1. transitivt: få frossen væske til å smelte
    Eksempel
    • tine isen;
    • tine frosne rør;
    • tine (opp) kjøtt – gi det en temperatur på over 0 °C
  2. intransitivt: smelte (2, bråne
    Eksempel
    • sola får snøen til å tine
    • om person:
      • tine opp – tø opp
Artikkelside

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, fra latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. vevd eller knyttet stoff til å legge på gulvet eller over senga, eller til å henge på veggen
    Eksempel
    • gulvteppe, sengeteppe;
    • banke tepper – banke teppene for å fjerne støv, smuler og lignende;
    • legge teppe i stua – særlig legge vegg-til-vegg-teppe;
    • teppet går opp for første akt – sceneteppet
  2. dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
Artikkelside

søkke 2

verb

Opphav

norrønt søkkva

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sleden sakk dypt i snøen;
    • skuta sakk på grunt vann;
    • søkke i jorda;
    • søkke sammen
  2. gi en dump lyd
    Eksempel
    • han gikk i bakken så det sakk;
    • det kom et smell så det sakk i hele huset
    • gi et rykk
      • det sakk i henne da hun hørte det
Artikkelside

stokkverk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Stockwerk; av verk (2

Betydning og bruk

nå sjelden: etasje
Eksempel
  • snøen lå helt til andre stokkverk
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside
Side 6 av 8