Bokmålsordboka
udrøy, udryg
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| udrøy | udrøyt | udrøye | udrøye |
| udryg | udrygt | udryge | udryge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| udrøyere | udrøyest | udrøyeste |
| udrygere | udrygest | udrygeste |
Betydning og bruk
som fort tar slutt;
jamfør drøy (1)
Eksempel
- pengene er udrøye i disse tider