Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

rør 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt reyrr femininum og m

Betydning og bruk

  1. noe som ligner en lang, hul sylinder, rund pipe
    Eksempel
    • ovnsrør, sugerør, vannrør;
    • elektronrør, radiorør
  2. (del av) plante med lang, hul stilk, siv
    Eksempel
    • bambusrør, sukkerrør, spanskrør

Faste uttrykk

  • legge på røret
    avslutte en telefonsamtale

finans

substantiv hankjønn

Uttale

finanˊs; finanˊgs

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; beslektet med latin finire ‘avslutte’ og finis

Betydning og bruk

  1. bransje (1) som omfatter økonomi og finansiering
    Eksempel
    • bank og finans;
    • den internasjonale finansen
  2. i flertall: økonomi (1)
    Eksempel
    • kommunens finanser;
    • hvordan er det med finansene dine?

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    • skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    • dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven

dermed

adverb

Betydning og bruk

med det
Eksempel
  • det er ikke dermed sagt at …;
  • hun tok en telefon, og dermed var saken avgjort;
  • han trykte på en knapp, og dermed var det gjort

Faste uttrykk

  • dermed basta!
    brukt for å avslutte en meningsytring
    • jeg har sagt hva jeg synes, dermed basta!

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs;
    • krigen brøt løs 4. april 1940
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg saavfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

beslutte

verb

Uttale

beslutˊte

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘avslutte’

Betydning og bruk

treffe avgjørelse om, gjøre et valg;
Eksempel
  • beslutte seg for å gjøre noe;
  • beslutte at saken skal evalueres;
  • beslutte å selge bilen;
  • beslutte seg for å gjøre et nytt forsøk
  • brukt som adjektiv:
    • de besluttende organer;
    • de besluttende myndigheter

besegle

verb

Uttale

besegˊle

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bekrefte (et dokument) med segl’

Betydning og bruk

Eksempel
  • besegle en overenskomst;
  • besegle et vennskaphøytidelig stadfeste;
  • dermed var deres skjebne beseglet

basta

interjeksjon

Opphav

fra italiensk , presens av bastare ‘være tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke at noe er avgjort
    Eksempel
    • demokrati er folkestyre, basta!

Faste uttrykk

  • basta bom
    brukt for å understreke en ytring
    • denne lørdagen blir vi hjemme. Basta bom!
  • dermed basta!
    brukt for å avslutte en meningsytring
    • jeg har sagt hva jeg synes, dermed basta!

ball 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Betydning og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og lignende til å leke eller spille med
    Eksempel
    • sparke ballen langt;
    • de liker å kaste ball;
    • ballen dunket i gulvet
  2. slag, pasning, skudd i ballspill
    Eksempel
    • vinne de første ballene;
    • en vanskelig ball;
    • slå lange baller inn i midten
  3. rund klump, kule
    Eksempel
    • tulle klærne sammen i en ball
  4. (rund) kjøttfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha baller
    være modig
  • ha mange baller i lufta
    gjøre mange ting samtidig
  • kaste ball
    utveksle meninger, jobbe seg fram mot en løsning
    • sjefen trenger noen å kaste ball med
  • legge ballen død
    • stanse ballens bevegelse (for eksempel i fotball)
    • avslutte en (vanskelig) sak
  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • ta mannen i stedet for ballen
    angripe person i stedet for sak
  • være på ballen
    • om ballspill: være i kontakt med ballen
      • vår spiller var først på ballen
    • involvere seg i noe som skjer;
      ta initiativ, føre an, være der det skjer
      • dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet