Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

klokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over, forbi med noe

krangle

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; 2 fra svensk

Betydning og bruk

  1. lage bråk (2, trette
    Eksempel
    • krangle og småslåss;
    • krangle seg til noe
  2. ikke fungere tilfredsstillende
    Eksempel
    • motoren kranglet;
    • ryggen har begynt å krangle

køordner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noen eller noe som regulerer en kø
Eksempel
  • en køordner tildelte oss nummerlapper;
  • gjerdet skulle fungere som køordner

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt

kjøre inn

Betydning og bruk

Se: kjøre
  1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
    Eksempel
    • kjøre inn den nye bilen
  2. hente inn et forsprang;
    nå igjen
    Eksempel
    • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
    • kjøre inn igjen en forsinkelse

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

konfigurere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin con- og figurare ‘forme’; jamfør kon-

Betydning og bruk

i teknikk og IT: kombinere enhet eller program med andre elementer så de kan fungere sammen;

knirke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hengslene knirket;
    • gulvplankene knirket;
    • det knirket i snøen under skoene
  2. i overført betydning: fungere dårlig
    Eksempel
    • samarbeidet knirket

innkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kjøre (1) inn
    Eksempel
    • innkjøring forbudt!
  2. sted der en kjører inn
    Eksempel
    • innkjøringen ligger til høyre rundt svingen;
    • rydde innkjøringen for snø
  3. det å begynne med eller ta i bruk noe nytt og få det til å fungere
    Eksempel
    • vi trenger litt tid til innkjøring av den nye fabrikken

interaktivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å virke eller fungere sammen;
samspill
Eksempel
  • møteplassene er lagt til rette for interaktivitet