Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
50 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

verge 3

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

forsvare mot angrep;
verne mot noe farlig eller uønsket
Eksempel
  • verge landet;
  • gutten verget seg mot slagene;
  • verge beitedyr mot ørn;
  • de verger sine egne interesser;
  • de har alltid verget seg og sine
Artikkelside

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Eksempel
  • møte i retten med verge
Artikkelside

verge 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha noe i sitt verge
  2. våpen (til å forsvare seg med)
    Eksempel
    • finne seg en kjepp til verge
Artikkelside

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke

Betydning og bruk

  1. det å vokte, passe på, verge
    Eksempel
    • holde vakt (over noe);
    • sitte, stå på vakt;
    • gå av, på vakt;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld – tjeneste
  2. tidsrom da det holdes vakt
    Eksempel
    • ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt;
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • ta siste vakt
  3. sted, lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt
    Eksempel
    • dørvakt;
    • snike seg forbi vakten;
    • gå, stå vakt;
    • sette ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

motverge

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verge (2

Faste uttrykk

  • sette seg til motverge
    gjøre motstand
Artikkelside

gevær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med verge (3

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjøre honnør ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Artikkelside

beskikke

verb

Uttale

besjikˊke

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’

Betydning og bruk

  2. om Gud, skjebnen: fastsette
    Eksempel
    • det var ikke så beskikket;
    • skjebnen beskikket henne en tidlig død
  3. utnevne i tjenestemannsstilling
    Eksempel
    • bli beskikket som distriktslege
  4. oppnevne til et verv
    Eksempel
    • beskikke verge

Faste uttrykk

  • beskikke sitt hus
    (etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)
Artikkelside

verne

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Betydning og bruk

Eksempel
  • verne fedrelandet;
  • hun verner om helsa si;
  • de vernet seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • holde en vernende hånd over noe
Artikkelside

vern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; beslektet med verge (3

Betydning og bruk

  1. det å verne;
    Eksempel
    • varmt tøy til vern mot kulden;
    • bruke fordommer til vern mot nye tanker
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: forening eller institusjon med formål å verne
Artikkelside

vergemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

forpliktelse og myndighet som en verge (1 har til å handle på vegne av en umyndig person
Eksempel
  • personen ble satt under vergemål
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

terge

terga

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rive i, tirre’; samanheng med tirre

Tyding og bruk

  1. drive gjøn med;
    Døme
    • terge naboen med høge lydar
  2. eggje opp;
    Døme
    • terge ein hane
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

reite

reita

verb

Opphav

norrønt reita

Tyding og bruk

  1. lage forer;
    leggje i rader
  2. terge, gjere arg;
    irritere, stimulere (nerve eller muskel)

Faste uttrykk

  • reite seg innpå
    egle seg innpå (nokon)
Artikkelside

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover
Artikkelside

hirre

hirra

verb

Opphav

jamfør hisse

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hirre seg opp
    øse seg opp
Artikkelside

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre
Artikkelside

arge

arga

verb

Tyding og bruk

gjere arg (1);
terge

Faste uttrykk

  • arge opp
    erte opp (ein annan)
  • arge seg
Artikkelside

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  2. drive, skunde (på);
  3. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte
Artikkelside

eggjast

verb

Opphav

av eggje

Tyding og bruk

eggje kvarandre opp;
terge kvarandre
Døme
  • eggjast til strid
Artikkelside

eggje, egge

eggja, egga

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Tyding og bruk

  1. setje egg (1, 1) på;
    Døme
    • eggje ljåen
  2. jamfør eggjande
    Døme
    • eggje sansane;
    • han eggja folk til å feire;
    • eggje nokon til strid;
    • eggje opp folket
Artikkelside
Side 1 av 3