Bokmålsordboka
verge 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en verge | vergen | verger | vergene |
Opphav
av verge (4Betydning og bruk
jur. person som blir oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person, formynder
Eksempel
- møte i retten med verge;
- fødte verger – foreldrene