Bokmålsordboka
verge 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et verge | verget | verger | vergavergene |
Opphav
av verge (3Betydning og bruk
Eksempel
- ha noe i sitt verge
- våpen (til å forsvare seg med)
Eksempel
- finne seg en kjepp til verge