Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1714 treff
Bokmålsordboka
54
oppslagsord
vare
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vara
;
beslektet
med
var
(
3
III)
Betydning og bruk
advare, varsle
Faste uttrykk
vare seg
være forsiktig, vokte seg
Artikkelside
vare
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
være
(
1
I)
Betydning og bruk
fortsette på samme måte
;
holde seg uforandret, i samme tilstand
Eksempel
filmen
varer
to timer
;
det er rolig så lenge det varer
strekke til
Eksempel
lageret
varer
ut året
Faste uttrykk
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før maten kom på bordet
vare ved
fortsette
konflikten varer ved
;
en trampeklapp som varte ved
Artikkelside
varte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘passe, stelle’
Faste uttrykk
varte opp
servere
(1)
varte opp gjestene
;
varte opp med kaffe og kaker
stå til tjenste for
;
hjelpe, assistere
kreve å bli vartet opp sent og tidlig
varte opp med
by på
;
yte
laget vartet opp med glimrende spill
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varr
Betydning og bruk
aktpågivende
,
oppmerksom
(1)
Eksempel
vare
øyne
varsom
Eksempel
med
vare
hender
sky
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
var
fugl
følsom
(2)
Eksempel
en
var
person
;
være
var
for kritikk
Faste uttrykk
bedre føre var enn etter snar
det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få øye på
de ble var at det kom noen
Artikkelside
ned
adverb
Opphav
norrønt
niðr
Betydning og bruk
fra høyere til lavere grad, nivå, trinn
eller lignende
;
motsatt
opp
(1)
Eksempel
komme
ned
fra fjellet
;
huke seg
ned
;
brette
ned
skjorteermene
;
sette
ned
prisene
;
en feil som trekker
ned
;
dette har vart
ned
til vår tid
;
lynet slo ned
;
laget rykket ned
;
sige lenger ned
ut til kysten
;
sørover
Eksempel
dra ned til Frankrike
brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart
eller lignende
Eksempel
fryse
ned
matvarer
;
låse
ned
verdipapirer
brukt i uttrykk for at noe dekkes til
Eksempel
støve
ned
;
grave noe ned
;
hytta snødde nesten
ned
brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort
eller lignende
Eksempel
slå
ned
all motstand
;
bli kjørt
ned
;
ned
med tyrannen!
rive
ned
en bygning
;
slakte
ned
buskapen
;
stemme
ned
et forslag
;
huset brant
ned
;
bilen står og ruster
ned
;
stenge ned
;
legge ned en bedrift
brukt i uttrykk for at en handling er utført
Eksempel
leiligheten er vasket ned
brukt som
preposisjon
:
nedover
(1)
Eksempel
gå
ned
trappa
;
kjøre
ned
slalåmbakken
Faste uttrykk
ned i
om bevegelse: i retning nedover
falle ned i et hull
ned på
om bevegelse: i retning nedover
ta en tur ned på stranda
nord og ned
til helvete
;
svært dårlig
dømme noen
nord
og ned
;
det går
nord
og ned med alt
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme seg fra
lure seg unna noe
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 4)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
Artikkelside
gammel
,
gammal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Betydning og bruk
som har levd lenge
;
av høy alder
;
merket av elde
Eksempel
en
gammel
mann
;
den gamle kvinnen
;
den gamle hunden
;
se
gammel
ut
;
bli gammel før tiden
brukt
som substantiv
:
unge og gamle
om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge
;
dårlig på grunn av elde
;
utslitt
(1)
Eksempel
et gammelt hus
;
gamle klær
;
gammelt brød
;
verdifulle, gamle bilder
;
de gamle møblene var de fineste
;
dette er bare noe
gammelt
skrap
brukt som
adverb
:
det lukter gammelt av sengetøyet
tradisjonell
,
vanlig
,
velkjent
Eksempel
gamle fraser
;
gamle takter
;
han var fortsatt den gamle, gode
;
av godt,
gammelt
merke
;
en god,
gammel
skikk
;
det er den gamle historien
;
et
gammelt
ord sier at …
brukt som
substantiv
:
de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
som har sitt opphav i fortiden
;
som har vart lenge
Eksempel
vi er gamle venner
;
gammelt
vennskap
;
gammel gjeld
;
slå den gamle rekorden
som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke
eller lignende
;
erfaren
Eksempel
en
gammel
jeger
;
en
gammel
kjenning av politiet
;
uttale seg som
gammel
sjømann
;
være
gammel
i gamet
som var før
;
tidligere
Eksempel
her gikk den gamle veien
;
i
gammel
tid
;
de gamle romere
;
både den gamle og den nye læreren møtte opp
av en viss alder
Eksempel
hun er 17 år
gammel
;
hvor
gammel
er du?
ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol
Faste uttrykk
den gamle verden
fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika
;
til forskjell fra
den nye verden
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra gammelt av
fra lang tid tilbake (og fremdeles)
her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
i gamle dager
før i tiden
i gammel tid
før i tiden
på sine gamle dager
i alderdommen
ved det gamle
som før
;
uendret
Artikkelside
fart
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vart
,
beslektet
med
fare
(
2
II)
;
samme opprinnelse som
ferd
Betydning og bruk
hastighet noe eller noen beveger seg i
;
hurtighet
Eksempel
bestemme
farten
;
farten
avtar
;
i rasende
fart
;
få opp
farten
;
gå med halv
fart
det at noe eller noen er i bevegelse
;
gang, bevegelse
Eksempel
det er forbudt å åpne dørene under
fart
ferdsel, reise, tur, trafikk
som etterledd i ord som
langfart
luftfart
romfart
utenriksfart
høyt tempo
;
fres, driv, hast, liv
Eksempel
være på full
fart
mot noe
;
sette fart i økonomien
;
få fart i sakene
;
en jente med
fart
i
;
jeg glemte det i
farten
;
det er ikke noe
fart
her i kveld
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
i en viss fart
svært fort
;
brennfort
han forsvant ut døra i en viss fart
i full fart
fort
;
hurtig
bilen kom i full fart
;
gjøre noe unna i full fart
stå på farten
være i ferd med å dra
være på farten
være på reise
forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
være i aktivitet
barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter
Artikkelside
drive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
Betydning og bruk
hamre eller trykke på plass
;
støte
(1)
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 3)
Eksempel
drive
inn en spiker
;
drive
ned en påle
;
drive inn en kile
føres av sted av vind, strøm eller lignende
;
flyte, reke
Eksempel
drive
til havs
;
skodda
driver
;
mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet
;
de drev av gårde på et isflak som løsnet
brukt som adjektiv
drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende
;
være leder for
;
jamfør
drift
(1)
Eksempel
drive en kafé
;
drive butikk
;
de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig
;
holde på med
;
utføre
Eksempel
alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet
;
drive laksefiske
;
faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort
;
føre
(
4
IV
, 1)
;
jage
(2)
Eksempel
drive båten ut av kurs
;
bli drevet på flukt
;
han ble drevet fra sitt eget hjem
være
drivkraft
for
;
få til å skje
Eksempel
energien som driver maskinen
;
museet ble drevet fram av lokale ildsjeler
;
det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting
;
bringe til et visst stadium
;
tvinge
(
2
II
, 2)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
egge
Eksempel
drive dem til å tilstå
;
bli drevet til vanvidd
;
drive
elevene hardt
;
drive
spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend
;
gå makelig,
slentre
;
reke
(
3
III)
Eksempel
drive
omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom
;
drive på med
,
holde på med
Eksempel
barna driver og erter hverandre hele tiden
;
det alle driver og snakker om for tiden
;
forfatteren driver og skriver på en ny bok
;
de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer
Faste uttrykk
drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting
;
late seg
;
dovne seg
ungdommer som driver dank
;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken
;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør
;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
beskjeftige seg eller arbeide med
drive med jordbruk
;
drive med økonomisk konsultasjon
gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
hun driver med sport
;
før drev han mye med lyrikk
;
de driver med forsøk på dyr
holde på med
;
gjøre
;
drive på med
drive med fantestreker
drive på
fortsette med det en holder på med
;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på
;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive på med
holde på med
;
gjøre
;
drive med
(3)
det han driver på med til vanlig
;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive seg
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser
som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage
vilt
(1)
;
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside
åttiårs
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som varer eller har vart i 80 år
;
åttiårig
(1)
Eksempel
åttiårs forskning
;
en 80-års periode
som er 80 år gammel
;
åttiårig
(2)
Eksempel
en åttiårs gubbe
;
i døra møtte hun en 80-års kone
Artikkelside
Nynorskordboka
1660
oppslagsord
bli
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
blive
Tyding og bruk
halde fram med å vere
;
vere i ro
;
verte
(1)
Døme
kan du ikkje bli?
bli heime
;
bli ståande
;
la det bli med tanken
;
han vart att da dei andre hadde gått
;
ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
utvikle seg til
;
kome til å oppnå eller skje
;
gje som resultat
;
vise seg å vere
;
verte
(2)
Døme
bli sjuk
;
bli lege
;
bli eit nytt menneske
;
bli 100 år
;
seks og åtte blir fjorten
;
bli til jord
;
skal det bli nokon gong, får det bli no
;
eg vonar det blir plass til alle
;
det vart jubel da dei vann
vere nødvendig
;
måtte
;
verte
(3)
Døme
det blir å byrje på nytt
hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv
;
verte
(4)
Døme
han blir dregen på kjelke
;
det blir sagt at …
Faste uttrykk
bli av
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
kor blei det av deg?
utvikle seg til
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
blir det noko av dei store planane?
bli av med
kvitte seg med
dei vart av med varene
bli med
følgje med
bli med på leiken
bli med barn
bli gravid
bli saman
bli kjærastar
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
noko er i ferd med å bli til
bli ute for
kome ut for
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
bli å
brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
ho blir å treffe i morgon
;
han vart å finne på skulen
brukt for å uttrykkje framtid
;
kome til å
(1)
ho blir å reise i morgon
;
han vart å kome litt seinare
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside
vare
4
IV
vara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vere
(
3
III)
Tyding og bruk
halde seg i same tilstanden
;
halde fram på same måten
Døme
filmen varer éin time
;
bilen er i orden så lenge det varer
;
lageret varer ut året
Faste uttrykk
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar
vare ved
halde fram
den væpna konflikten har vart ved i fleire år
Artikkelside
varte
varta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘passe, stelle’
Faste uttrykk
varte opp
servere
(1)
varte opp ved bordet
stå til teneste for
;
hjelpe, assistere
han blir varta opp av sjukepleiarar
varte opp med
by på
;
yte
ungdomslaget varta opp med ein ny revy
Artikkelside
verje
2
II
verja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
verja
Tyding og bruk
forsvare
,
verne
;
halde fri, varne
Døme
verje landet
;
verje hus og heim
;
verje seg og sine
;
verje seg mot freistnader
;
dei verja sine eigne interesser
;
moloen verjar hamna mot havet
Artikkelside
verte
verta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verða
Tyding og bruk
bli
(1)
Døme
verte verande
;
eg vert att etter møtet
;
dei vart med på turen
bli
(2)
;
jamfør
vertande
Døme
verte 50 år
;
verte snikkar
;
det vert nok noko stort av han
;
han er vorten stor
bli
(3)
Døme
det vert å byrje på nytt
brukt som hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv:
bli
(4)
Døme
ho vart skuva bort av dei andre
;
det vert sagt at …
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varr
Tyding og bruk
som lett merkar noko
;
merksam
Døme
vare auge
varsam
Døme
med vare hender
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein var fugl
kjenslevar
(2)
Døme
ein var person
;
det er ei var stemning i diktet
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få auge på
dei vart var at det kom nokon
vere var om seg
akte seg vel
Artikkelside
rykkje tilbake til start
Tyding og bruk
starte på nytt eller frå byrjinga att
;
Sjå:
rykkje
Døme
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
Artikkelside
rykkje
1
I
,
rykke
1
I
rykkja, rykka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rykkja
Tyding og bruk
rive snøgt til seg
;
nappe hardt, dra
Døme
rykkje i halsbandet
;
ho rykte seg laus frå han
;
han rykkjer til seg armen
;
han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar
;
det rykte i augeloka hans
;
det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
hæren rykte fram
;
køen rykkjer langsamt framover
;
dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp
;
jamfør
rykk
(4)
Døme
ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar
Faste uttrykk
rykkje inn
få teke inn ei annonse, eit innlegg
eller liknande
i ei avis eller eit tidsskrift
flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
troppane rykte inn i byen
;
opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora
;
i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon
;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
naudetatane rykte ut til ulykkesstaden
;
hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut
;
legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
fortelje noko
;
gjere noko kjent
;
jamfør
rykkje ut med
forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle
;
ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent
;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
teken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ta
Tyding og bruk
innhenta
;
halden fast
;
tatt
Døme
dei vart tekne til fange
gripen
Døme
dei vart djupt tekne av det dei fekk høyre
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 166
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100