Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
24
oppslagsord
usamd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje samd
Døme
bli, vere usamd med nokon om noko
;
vere usamd med seg sjølv
–
vakle i si eiga meining
Artikkelside
det vil seie
Tyding og bruk
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
;
Sjå:
seie
Døme
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
imot
preposisjon
Opphav
norrønt
ímót
Tyding og bruk
mot
(
3
III)
Døme
han kom gåande imot meg
;
båten har kurs rett imot land
;
imot kvelden stilna det
;
han er god imot barna
;
kjempe imot kriminalitet
brukt som
adverb
gå med vinden rett imot
Faste uttrykk
ha imot
meine at noko er negativt
;
ikkje like, rekne som dårleg
eg har ikkje noko imot å hjelpe til
;
kva har du imot ho?
seie imot
uttrykkje usemje
;
innvende
, protestere
vere modig nok til å seie imot
;
ungdomar som seier læraren imot
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale Roma midt imot
ope og uredd tale mot autoritetane
tvert imot
heilt motsett
;
omvendt
tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
rett
overfor
(1)
ho sat tvert imot han
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta til å framføre ord og setningar
;
ytre seg
;
snakke, prate
Døme
tale lågt
;
han taler tydeleg
;
ho talte kvast
;
alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Døme
ho taler mi sak
halde
tale
(
1
I
, 4)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
vitne om
;
jamfør
talande
(2)
Faste uttrykk
tale for
vere eit argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om
;
kome inn på
;
nemne
tale mot
vere eit argument mot
;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet
;
snakke ut
Artikkelside
kant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
gammalfransk
cant
,
italiensk
canto
‘hjørne, krok’ og
latin
‘hjulring’
;
frå
gresk
kanthos
Tyding og bruk
skjeringslinje mellom to sideflater
;
hjørne, spiss
Døme
høvle kanten
ytste del eller rand
Døme
kanten av bordet
smalaste side
;
sideflate
Døme
liggje kant i kant
;
stå på kant
strøk
(4)
,
trakt
(
1
I)
;
side, retning
Døme
vere frå den kanten av landet
;
sjå seg om til alle kantar
;
eg ventar ikkje noko godt frå den kanten
;
kva for kant kjem du frå?
Faste uttrykk
frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
ha skarpe kantar
vere vanskeleg å omgåast
kome på kant med
bli usamd med
;
kome i motsetnad til
på ein kant
(lett) rusa
på kanten
på grensa til det ein kan godta eller akseptere
vere heilt på kanten av det forsvarlege
;
graffiti som er på kanten
Artikkelside
fråstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
mellomrom
,
distanse
(1)
;
avstand
(1)
Døme
fråstanden mellom husa er ti meter
;
stå i høveleg fråstand frå bålet
;
sjå noko på lang fråstand
;
på fråstand ser det fint ut
i overført tyding: stort skilje
;
gap
(
2
II
, 3)
;
avstand
(2)
Døme
det er stor fråstand mellom partane
Faste uttrykk
ta fråstand frå
seie seg sterkt usamd med eller i
;
ta avstand frå
Artikkelside
avstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘det å stå langt unna (noko)'
Tyding og bruk
distanse
;
mellomrom
Døme
avstanden mellom hjula er to meter
;
avstanden til gjerdet er fire meter
;
kjenne nokon att på stor avstand
;
Noreg er eit land med store avstandar
i
overført tyding
: stort skilje
;
gap
(
2
II
, 3)
Døme
halde avstand til dei underordna
;
stor avstand mellom foreldre og barn
;
få noko på avstand
Faste uttrykk
halde avstand til
vere reservert overfor
halde på avstand
hindre i å kome for nær inn på livet
halde seg på avstand frå
unngå å ha for mykje å gjere med (noko eller nokon)
ta avstand frå
seie seg sterkt usamd med eller i
Artikkelside
uforlikt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
forlike
Tyding og bruk
usamd
Døme
bli uforlikte om noko
uoppgjord
Døme
uforlikte saker
Artikkelside
tviste
tvista
verb
Vis bøying
Opphav
av
tvist
(
2
II)
Tyding og bruk
vere usamd
;
vere i konflikt
;
jamfør
tvistast
Døme
tviste om grensa
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100