Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
244 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
tilsette
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
blande i
;
sette til
Eksempel
tilsett finhakket løk
;
syltetøyet er tilsatt kunstig farge
ansette
;
jamfør
tilsatt
Eksempel
styret har tilsatt henne som konsulent ved avdelingen
Artikkelside
zest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sest
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
skall av sitrusfrukt, brukt som smakstilsetning
Eksempel
tilsett zest av to lime
Artikkelside
vaniljesukker
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blanding av sukker og
vanillin
;
sukker som er smaksatt med
vanilje
(3)
Eksempel
tilsett vaniljesukker i kakerøra
Artikkelside
potetmel
,
potetmjøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stivelse
framstilt av poteter
Eksempel
tilsett potetmel i sausen for å gjøre den tykkere
Artikkelside
anelse
substantiv
hankjønn
aning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ane
(
2
II)
Betydning og bruk
fornemmelse, (forut)følelse, svakt inntrykk
;
mistanke
,
tvil
Eksempel
få sine verste
anelser
bekreftet
;
vonde
anelser
;
ikke den fjerneste
anelse
;
det har jeg ingen
anelse
om
;
jeg har mine
anelser
liten mengde, svak forekomst
Eksempel
tilsett en
anelse
kajennepepper
Faste uttrykk
bange anelser
ubestemt bekymring
eller
frykt for at noe skal gå dårlig
få, ha bange anelser
;
å få rett i sine bange anelser
Artikkelside
søtning
,
søting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
søte
(
2
II)
Eksempel
søtning av desserter
sukker eller annet
søtningsmiddel
Eksempel
tilsett søtning etter smak
Faste uttrykk
kunstig søtning
kunstig søtningsmiddel
Artikkelside
demerarasukker
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter navnet på elva
Demerara
i Guyana
Betydning og bruk
lysebrunt
rørsukker
i
krystallinske
korn
Eksempel
tilsett 120 gram demerarasukker
;
dryss over demerarasukkeret
Artikkelside
dråpe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dropi
;
beslektet
med
dryppe
Betydning og bruk
liten, rund eller pæreformet samling av væske
Eksempel
dråpene rant nedover ruten
;
tilsett noen dråper olivenolje
som etterledd i ord som
bloddråpe
regndråpe
vanndråpe
medisin i væskeform som en måler opp eller bruker som
dråper
Eksempel
ta tre
dråper
fire ganger daglig
som etterledd i ord som
øyedråpe
liten mengde
;
skvett
(
1
I
, 2)
,
tår
Eksempel
en dråpe kaffe
;
de gjorde alt for å få i seg en dråpe vann i varmen
Faste uttrykk
dråpen som får begeret til å renne/flyte over
handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste
;
utløsende kraft
raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene
;
et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
edle dråper
alkoholholdig drikke av høy kvalitet
spise lokale delikatesser sammen med edle dråper
;
by gjestene på edle dråper
en dråpe i havet
så lite at det ikke utgjør noen forskjell
ikke en dråpe
ingen væske
;
ingenting
det er ikke en dråpe vann i bassenget
;
de solgte ikke en dråpe olje til selskapet
til siste dråpe
til det er helt tomt
;
så mye eller lenge som mulig
pumpe opp oljen til siste dråpe
;
utnytte historien til siste dråpe
være like som to dråper vann
være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre
;
være
identiske
far og sønn var like som to dråper vann
Artikkelside
grovsikte
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
sikte
(
3
III)
Betydning og bruk
sikte
(
3
III
, 1)
i sikt med store hull
;
til forskjell fra
finsikte
(1)
Eksempel
grovsikte
mel
brukt som adjektiv
tilsett det grovsiktede melet
Artikkelside
kveik
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kveikar
flertall
Betydning og bruk
tradisjonell, norsk
ølgjær
Eksempel
kjøl ned vørteren og tilsett kveiken
Artikkelside
Nynorskordboka
226
oppslagsord
tilsett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tilsetje
Tyding og bruk
som har stilling (i bedrift, firma
eller liknande
)
Døme
fast tilsette lærarar
brukt som substantiv:
mange av dei tilsette har slutta
Artikkelside
tilsetje
,
tilsette
tilsetja, tilsetta
verb
kløyvd infinitiv:
tilsetja, tilsetta
Vis bøying
Tyding og bruk
setje til, blande i
Døme
tilset fløyte, salt og graslauk
;
syltetøyet er tilsett kunstig farge
la få (
eller
gje) stilling, verv
eller
arbeid
;
jamfør
tilsett
Døme
dei tilsette nye folk i firmaet
Artikkelside
tørrfôr
,
tørrfor
,
turrfôr
,
turrfor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyrefôr som ikkje er tilsett væske
;
til skilnad frå
blautfôr
(2)
Døme
tørrfôr kan lagrast lenge
;
hunden min liker ikkje tørrfôr
tørt høy
;
tørrhøy
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fastr
Tyding og bruk
som ikkje kan flyttast
Døme
fast innbu
brukt som adverb
sitje fast i fella
;
binde noko fast
;
gå seg fast i fjellet
;
halde seg fast i karmen
som held forma
;
hard, kompakt
Døme
fast grunn
;
grauten vart for fast
;
trene for å få fastare musklar
stø
(
3
III)
,
sikker
(2)
,
resolutt
,
påliteleg
Døme
fast grep
;
med fast hand
;
fast overtyding
brukt som adverb
tru fullt og fast på noko
;
vere fast bestemt på noko
ubrigdeleg
,
varig
;
regelbunden
Døme
ha faste vanar
;
ete til faste tider
;
faste utgifter
;
gå i fast rute
;
ha fast følgje
;
fast kunde
;
fast takst
;
eit fast haldepunkt
;
ha fast plass på laget
brukt som adverb
vere fast tilsett
;
dette står fast
Faste uttrykk
fast eigedom
jord, hus og liknande
;
til skilnad frå
lausøyre
overta ein fast eigedom
fast føde
mat ein må tyggje
ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
fast ordstilling
plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte opptrer saman
;
frase
(
2
II
, 1)
,
idiom
(1)
‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
halde fast ved
vere tru mot
i fast form
ikkje flytande eller i gassform
sjokolade i fast form
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
Artikkelside
støttekontakt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(offentleg tilsett) person som hjelper nokon med å delta i ulike aktiviteter
Døme
på fritida er han både støttekontakt og fotballtrenar
;
han var på badeland og bowling med støttekontakten
Artikkelside
rusbrus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ferdigblanda
cocktail
(1)
tilsett kolsyre seld på flaske
;
alkoholhaldig
brus
(
1
I
, 1)
Artikkelside
usukra
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er tilsett sukker
Døme
usukra graut
;
usukra mjølk
Artikkelside
usalta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje har lege i eller vorte tilsett salt
Døme
usalta torsk
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
få pengar for utført arbeid
Døme
tene pengar sjølv
;
ho tener gode pengar
;
tene 500 000 kr i året
;
eg tente meir som advokat enn som forskar
vere tilsett hos
;
ha stilling
Døme
tene som hushjelp
;
han hadde tent familien i mange år
stille seg
eller
stå til rådvelde for
;
vie seg til
Døme
tene fedrelandet
;
tene Herren
;
tene ei god sak
vere til hensikt for
;
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
;
organisasjonen tener sosiale føremål
Faste uttrykk
sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor
avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv
;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
ha økonomisk utbyte av
butikken tente på å utvide vareutvalet
ha føremon av
dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme
;
steinar tener som stolar
tene til
gjere nytte som
;
fungere som
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald
;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing
;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
vaktmeister
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
person som er tilsett for å ha tilsyn med og vedlikehalde ein større bygning
eller
eit anlegg
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100