Bokmålsordboka
kveik 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kveik | kveiken | kveiker | kveikene |
| hunkjønn | ei/en kveik | kveika | ||
Opphav
jamfør norrønt kveikar flertallBetydning og bruk
tradisjonell, norsk ølgjær
Eksempel
- kjøl ned vørteren og tilsett kveiken