Bokmålsordboka
vanilje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vanilje | vaniljen | vaniljer | vaniljene |
Opphav
gjennom fransk, fra spansk diminutiv av vaina ‘belg, skjede’; samme opprinnelse som vaginaBetydning og bruk
- plante av slekta Vanilla i orkidéfamilien med lange kapsler som inneholder små, svarte frø
- frukt av vanilje (1)
- tørket vanilje (2), brukt som smakstilsetning for eksempel i sauser, is og puddinger