Artikkelside

Bokmålsordboka

vanilje

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vaniljevaniljenvaniljervaniljene

Opphav

gjennom fransk, fra spansk diminutiv av vaina ‘belg, skjede’; samme opprinnelse som vagina

Betydning og bruk

  1. plante i orkidéfamilien, Vanilla planifolia
  2. frukt av vanilje (1)
  3. tørket vanilje (2), brukt som smakstilsetning i sauser, puddinger og annet