Avansert søk

80 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

tårn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt turn, gjennom lavtysk, fra latin turris; av gresk tyrris

Betydning og bruk

  1. høyreist og forholdsvis smalt byggverk;
    høy og smal (øvre) del av av byggverk
    Eksempel
    • nyte utsikten fra tårnet;
    • tårnet er over 50 meter høyt;
    • et slott med tårn og vollgrav
  2. sjakkbrikke som ligner et tårn (1)
  3. noe som minner om et tårn;
    høy haug
    Eksempel
    • et tårn av panner og tallerkener;
    • tårnet av papirer på pulten hans

tårne

verb

Betydning og bruk

lage stor haug;
stable
Eksempel
  • tårne opp en haug med dokumenter

Faste uttrykk

  • tårne over noen/noe
    være mye høyere enn omgivelsene
    • han tårner over resten av familien;
    • skyskraperen tårner over byen
  • tårne seg opp
    bli mange;
    hope seg opp
    • problemene tårnet seg opp

tårnklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. stort ur (2 utvendig på et tårn;
  2. Eksempel
    • tårnklokka slo fire

tårnglugge, tårnglugg

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør glugge (1)

Betydning og bruk

liten vindusåpning i tårn

vanntårn, vasstårn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tårn i vannforsyningsanlegg som vannet pumpes opp i for å øke trykket til forbruker

vindturbin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

turbin som blir drevet av vindenergi ved at den er plassert i et høyt tårn med roterende blader;
Eksempel
  • sette opp vindturbiner utenfor kysten

vindfløy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plate eller pil på tårn, tak eller lignende som viser vindretningen;
jamfør værhane

rokering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. sjakktrekk der konge og tårn flyttes samtidig
  2. det å omstrukturere noe;
    omflytting, ombytting
    Eksempel
    • en rokering i partiets ledelse

rokere

verb

Opphav

fra gammelfransk roc ‘tårn i sjakkspilll’, opprinnelig fra persisk

Betydning og bruk

strukturere noe på en ny måte;
flytte, bytte;
jamfør rokade

rokade

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør rokere

Betydning og bruk

  1. sjakktrekk der konge og tårn flyttes samtidig
  2. i overført betydning: omstrukturering av noe
    Eksempel
    • vi gjør en rokade på laget

Nynorskordboka 40 oppslagsord

tårn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt turn, gjennom lågtysk, frå latin turris; av gresk tyrris

Tyding og bruk

  1. høgt og forholdsvis smalt byggverk;
    høg og smal (øvre) del av byggverk
    Døme
    • tårnet på kyrkja endar i eit spir;
    • tårnet er over 60 meter høgt;
    • slottet har fleire tårn
  2. sjakkbrikke som minner om eit tårn (1)
  3. noko som minner om eit tårn (1);
    høy haug
    Døme
    • eit tårn av bøker;
    • tårnet av kasser

tårne

tårna

verb

Tyding og bruk

lage stor haug eller mengd (av);
stable
Døme
  • tårne opp papira framfor seg

Faste uttrykk

  • tårne over nokon/noko
    vere mykje høgare enn omgjevadene
    • han tårna over klassekameratane sine;
    • kyrkja tårnar over landsbyen
  • tårne seg opp
    bli mange;
    hope seg opp
    • problema tårnar seg opp

tårnur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort ur (2 utvendig på eit tårn

tårnklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stort ur (2 utvendig på eit tårn;
  2. Døme
    • tårnklokka slo fem

tårnglugg, tårnglugge

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør glugg (1, 1)

Tyding og bruk

lita vindaugsopning på tårn

vasstårn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tårn i vassforsyningsanlegg som vatn blir pumpa opp i for å auke trykket til forbrukar

vindturbin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

turbin som blir driven av vindenergi ved at han er plassert i eit høgt tårn med roterande blad;
Døme
  • ein vindpark med rundt tjue vindturbinar

vindfløy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plate eller pil på tårn, tak eller liknande som syner vindretninga;
jamfør vêrhane

rokering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. sjakktrekk der ein flyttar konge og tårn samstundes
  2. det å omstrukturere noko;
    omflytting, ombyting
    Døme
    • ei rokering i partileiinga

rokere

rokera

verb

Opphav

frå gammalfransk roc ‘tårn i sjakkspel’, opphavleg frå persisk

Tyding og bruk

strukturere noko på ein ny måte;
flytte, bytte;
jamfør rokade