Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
sveis
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sveise
(
1
I)
Betydning og bruk
sikkert og rutinert grep
;
skikk
(1)
, orden
;
lag
(8)
Eksempel
ha en egen
sveis
på sakene
;
de har fått
sveis
på laget sitt
måte å kjemme hår på
;
(kort) frisyre
Eksempel
ha nykjemmet
sveis
Artikkelside
sveis
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sveise
(
2
II)
Betydning og bruk
sveiset skjøt
Eksempel
røret røk i
sveisen
Artikkelside
sveise
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
sveipe
og
sveive
Betydning og bruk
kaste, slenge
eller
slå med en kraftig sving
gå med svingende bevegelser
Eksempel
han kom
sveisende
Artikkelside
sveise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
opprinnelig
‘få til å svette’
Betydning og bruk
forbinde metallstykker ved smelting
eller
press ved høy temperatur
Eksempel
jernplatene ble
sveiset
sammen
forbinde vinyl, plast
eller lignende
ved smelting
Eksempel
sveise
golvbelegg
Faste uttrykk
sveise sammen
knytte tett sammen
;
forene
;
jamfør
sammensveiset
okkupasjonen
sveiset
folket sammen
Artikkelside
sveisen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sveis
(
1
I)
Betydning og bruk
flott av utseende
;
snerten
(1)
Eksempel
sveisne damer
;
en sveisen kar
;
bilen har en
sveisen
utforming
Artikkelside
buttsveis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sveis
(
2
II)
i en
buttskjøt
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
sveis
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sveise
(
1
I)
Tyding og bruk
fast og sikkert grep
;
skikk
(1)
, orden
;
lag
(8)
;
kraft og sving
Døme
ha ein eigen sveis på sakene
;
få sveis på noko
måte å kjemme håret på
;
(kort) frisyre
Døme
ha nykjemd sveis
Artikkelside
sveis
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sveise
(
2
II)
Tyding og bruk
skøyt som kjem i stand når ein sveiser
Døme
røyret rauk i sveisen
Artikkelside
sveise
1
I
sveisa
verb
Vis bøying
Opphav
av
sveipe
og
sveive
Tyding og bruk
kaste, slengje
eller
slå med ein kraftig sving
Døme
sveise til nokon
gå med svingande rørsler
Døme
ho kom sveisande
Artikkelside
sveise
2
II
sveisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
opphavleg
‘få til å sveitte’
Tyding og bruk
få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse
eller
smelte dei saman ved høg temperatur
Døme
sveise saman jernplater
binde saman plast, vinyl
eller liknande
ved smelting
Døme
sveise golvbelegg
Faste uttrykk
sveise saman
knyte tett saman
;
sameine
okkupasjonen sveiste folk saman
Artikkelside
dreis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
drei
Tyding og bruk
jamn og sterk fart eller rørsle
;
fart
(1)
,
sving
(4)
,
sveis
(
1
I)
;
handlag
Døme
kome i dreisen med arbeidet
slag
(
1
I
, 1)
,
dask
Faste uttrykk
få dreis på noko
få noko til
få dreis på spelet
Artikkelside
sveisen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sveis
(
1
I)
Tyding og bruk
flott å sjå på
;
snerten
(1)
Døme
ei sveisen jente
;
ein sveisen kropp
;
sveisne dessertar
Artikkelside
attoversveis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sisteleddet av
sveis
(
1
I)
Tyding og bruk
hår som er kjemt attover
Artikkelside
buttsveis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sveis
(
2
II)
i ein
buttskøyt
Artikkelside