Bokmålsordboka
sveipe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sveipe | sveiper | sveipa | har sveipa | sveip! |
| sveipet | har sveipet | |||
| sveipte | har sveipt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sveipa + substantiv | sveipa + substantiv | den/det sveipa + substantiv | sveipa + substantiv | sveipende |
| sveipet + substantiv | sveipet + substantiv | den/det sveipede + substantiv | sveipede + substantiv | |
| den/det sveipete + substantiv | sveipete + substantiv | |||
| sveipt + substantiv | sveipt + substantiv | den/det sveipte + substantiv | sveipte + substantiv | |
Opphav
norrønt sveipaBetydning og bruk
- fare løst og raskt over noe
Eksempel
- sveipe over noe med blikket;
- han sveipet så vidt innom flere emner
- rense farvann for miner