Bokmålsordboka
sveipe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sveipe | sveiper | sveipa | har sveipa | sveip! |
sveipet | har sveipet | |||
sveipte | har sveipt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sveipa + substantiv | sveipa + substantiv | den/det sveipa + substantiv | sveipa + substantiv | sveipende |
sveipet + substantiv | sveipet + substantiv | den/det sveipede + substantiv | sveipede + substantiv | |
den/det sveipete + substantiv | sveipete + substantiv | |||
sveipt + substantiv | sveipt + substantiv | den/det sveipte + substantiv | sveipte + substantiv |
Opphav
norrønt sveipa, betydning 2 etter engelsk sweep, egentlig ‘feie’Betydning og bruk
- fare raskt over
Eksempel
- sveipe over noe med blikket;
- sveipe så vidt innom flere emner
- rense farvann for miner