Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
380 treff

Bokmålsordboka 207 oppslagsord

styrke 2

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’; beslektet med sterk

Betydning og bruk

gjøre sterkere
Eksempel
  • styrke helsa med mosjon;
  • samarbeidet må styrkes;
  • styrke landets forsvar;
  • bli styrket i sin tro;
  • styrke sin stilling

Faste uttrykk

  • styrke seg på
    kvikke seg opp på (noe)
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

sionisme

substantiv hankjønn

Opphav

av navnet Sion, høyde i Jerusalem, først brukt av N. Birnbaum i 1892

Betydning og bruk

bevegelse som først arbeidet for å etablere, senere (etter 1948) for å opprettholde og styrke den jødiske nasjonalstaten Israel
Artikkelside

sinnsstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

styrke eller fasthet i sinnet
Artikkelside

bryst 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brjóst

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage
    Eksempel
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet;
    • ut med brystet, inn med magen
  3. del av klesplagg som dekker brystet (1;
    jamfør skjortebryst
  4. kortform av brystsvømming
    Eksempel
    • ta sølv på 200 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tung for brystet
  • slå seg for brystet
    • uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • hun slo seg for brystet av sorg
    • uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
      • han slår seg for brystet og triumferer
  • slå seg på brystet
    uttrykke stolthet eller styrke
    • de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside

pupp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha store pupper;
  • barnet får pupp;
  • hun gir barnet pupp

Faste uttrykk

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • en fest med full pupp og hæla i taket;
    • vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside

utarme

verb

Opphav

jamfør arme (2

Betydning og bruk

tappe for styrke, ressurser eller innhold;
gjøre svakere eller fattigere
Eksempel
  • rovdriften utarmet jorden;
  • politikken utarmer distriktene
Artikkelside

utarming

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å utarme;
det å tappe for styrke, ressurser eller innhold;
det å gjøre svakere eller fattigere
Eksempel
  • en utarming av naturressursene;
  • utarmingen av distriktene
Artikkelside

utelukkelse

substantiv hankjønn

utelukking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å utelukke (1);
    det å nekte noen deltakelse i noe
    Eksempel
    • utelukkelse fra laget;
    • styrke kampen mot utelukkelse i samfunnet
  2. det å utelukke (2);
    det å regne noe som umulig
    Eksempel
    • utelukkelse av årsaker
Artikkelside

utarmet, utarma

adjektiv

Opphav

jamfør arme (2

Betydning og bruk

tappet for styrke, ressurser eller innhold;
helt maktesløs;
utslitt (2), utmattet;
fattig, utpint
Eksempel
  • landet var utarmet etter uår og krig;
  • utarmet jord;
  • utarmede mennesker

Faste uttrykk

  • utarmet uran
    uran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran
Artikkelside

Nynorskordboka 173 oppslagsord

styrke 2, styrkje

styrka, styrkja

verb

Opphav

norrønt styrkja av styrkr ‘sterk’; samanheng med sterk

Tyding og bruk

gjere sterkare;
gje styrke
Døme
  • styrke helsa med mosjon;
  • styrke forsvaret av kysten;
  • styrke demninga;
  • styrke stoda si;
  • samarbeidet må styrkjast;
  • bli styrkt i trua

Faste uttrykk

  • styrkje seg på
    kvikke seg opp på (noko)
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som styrk

Tyding og bruk

  1. det å vere sterk, kraftig;
    Døme
    • armstyrke;
    • karakterstyrke;
    • viljestyrke;
    • guten har styrke for ein vaksen;
    • be om styrke til å halde ut;
    • styrken i laget var farten
  2. organisert flokk;
    (troppe)avdeling
    Døme
    • flåtestyrke;
    • geriljastyrke;
    • vaktstyrke;
    • dei militære styrkane

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt, energisk (for noko)
Artikkelside

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Tyding og bruk

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
    Døme
    • full storm;
    • blåse sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
    Døme
    • ein storm av fagnad;
    • ein storm av protestar
  3. avgjerande, brått og veldig åtak
    Døme
    • ta stillingane til fienden med storm

Faste uttrykk

  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn
  • ta med storm
    gjere nokon sterkt oppglødd;
    gjere sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm
Artikkelside

sinnsstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

styrke eller fastleik i sinnet
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ein akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

utarme

utarma

verb

Opphav

jamfør arme (2

Tyding og bruk

tappe for styrke, ressursar eller innhald;
gjere svakare eller fattigare;
Døme
  • rovdrifta utarmar jorda;
  • politikken utarma distrikta
Artikkelside

utarming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å arme (2 ut;
det å tappe for styrke, ressursar eller innhald;
det å gjere noko svakare eller fattigare
Døme
  • ein utarming av naturen;
  • utarminga av kysten
Artikkelside

utarma

adjektiv

Opphav

jamfør arme (2

Tyding og bruk

tappa for styrke, ressursar eller innhald;
heilt makteslaus;
fattig, utpint
Døme
  • landet er utarma etter mange år med krig;
  • eit utarma folk

Faste uttrykk

  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside

umisjamn

adjektiv

Tyding og bruk

med skiftande styrke eller mengd;
Døme
  • fisket er umisjamt
Artikkelside

umenneskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. unaturleg for menneske;
    Døme
    • ha umenneskeleg styrke
  2. svært hard eller nådelaus;
    Døme
    • få umenneskeleg behandling;
    • det var eit umenneskeleg slit å få tinga på plass
  3. som ein ikkje kan halde ut
    Døme
    • leve under umenneskelege kår;
    • føre til umenneskelege lidingar
    • brukt som adverb:
      • umenneskeleg vond
Artikkelside