Bokmålsordboka
trøste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøste | trøster | trøsta | har trøsta | trøst! |
| trøstet | har trøstet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trøsta + substantiv | trøsta + substantiv | den/det trøsta + substantiv | trøsta + substantiv | trøstende |
| trøstet + substantiv | trøstet + substantiv | den/det trøstede + substantiv | trøstede + substantiv | |
| den/det trøstete + substantiv | trøstete + substantiv | |||
Opphav
norrønt treysta, betydning 1 fra tyskBetydning og bruk
- gi trøst
Eksempel
- hun trøstet dem så godt hun kunne
- refleksivt:
- enken trøstet seg fort med en annen
- i utrop:
- trøste og bære (meg) så rasende han ble!
- refleksivt: ha mot på, våge
Eksempel
- han trøstet seg ikke til å forsøke engang