Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
71 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

spisse

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre spiss eller smal;
    smalne
    Eksempel
    • spisse blyanten;
    • hun spisset munnen
  2. gjøre tydeligere eller bedre
    Eksempel
    • vi må spisse budskapet kraftig;
    • han spisser formen før løpet
  3. rense korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse ører/ørene
    (begynne å) høre godt etter
    • forsamlingen spisset ører da taleren gikk fram;
    • lyden fikk henne til å spisse ørene
  • spisse seg til
    om konflikt eller tilstand: bli mer spent eller alvorlig;
    tilspisse seg
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

spisse ører/ørene

Betydning og bruk

(begynne å) høre godt etter;
Se: spisse
Eksempel
  • forsamlingen spisset ører da taleren gikk fram;
  • lyden fikk henne til å spisse ørene
Artikkelside

spisse ørene

Betydning og bruk

høre godt etter;
Se: øre
Eksempel
  • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
Artikkelside

spisse seg til

Betydning og bruk

om konflikt eller tilstand: bli mer spent eller alvorlig;
tilspisse seg;
Se: spisse
Artikkelside

gotisk stil

Betydning og bruk

middelaldersk arkitekturstil i Vest-Europa som kjennetegnes ved spisse buer;
Se: gotisk
Artikkelside

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som topp (1 i betydning 2 på grunn av hanekammen

Betydning og bruk

  1. ytterste spisse eller smalnende del av noe
    Eksempel
    • fingertupp, skitupp, skotupp
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside

kvesse, hvesse

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Betydning og bruk

gjøre kvass;
Eksempel
  • kvesse kniven

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • kvesse pennen
    gå i gang med å skrive noe
  • kvesse seg til
    bli spennende eller alvorlig
Artikkelside

gotisk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin, av gresk; beslektet med goter

Betydning og bruk

  1. som gjelder goterne
    Eksempel
    • gotisk språk
  2. som gjelder gotikken
    Eksempel
    • gotiske katedraler

Faste uttrykk

  • gotisk skrift
    kantet, spiss, kursivlignende håndskrift, eller trykkskrift utviklet av denne håndskriften;
    fraktur (1)
  • gotisk stil
    middelaldersk arkitekturstil i Vest-Europa som kjennetegnes ved spisse buer;
    gotikk;
    spissbuestil
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

spisse

spissa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere spiss eller smal;
    smalne
    Døme
    • spisse ein blyant;
    • han spissa munnen
  2. gjere tydelegare eller betre
    Døme
    • verksemda må spisse kompetansen
  3. reinse korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorlig;
    kvesse seg til
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside

terne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þerna

Tyding og bruk

fugl i underfamilien Sterninae i måsefamilien med langt, spist nebb, spisse venger og hale med kløft
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);

Faste uttrykk

Artikkelside

stump 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ikkje har spiss form;
Døme
  • ein stump gjenstand

Faste uttrykk

  • stump vald
    vald der ein bruker våpen som ikkje er spisse eller kvasse
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

olboge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫl(n)bogi, al(n)bogi; av alen (1 og boge

Tyding og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Døme
    • støyte olbogen;
    • krabbe på kne og olbogar
    • del av erm som dekkjer olbogen
      • slite hol på olbogen
  2. del av erm som dekkjer olbogen
    Døme
    • slite hol på olbogen
  3. røyrstykke forma som ein olboge (1, 1);
    jamfør kne (5)

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
Artikkelside

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. gjere kvass;
    Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter
Artikkelside

gotisk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av gresk; samanheng med gotar

Tyding og bruk

  1. som gjeld gotarane
    Døme
    • gotisk språk
  2. som gjeld gotikken
    Døme
    • gotiske typar

Faste uttrykk

  • gotisk skrift
    eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift, eller trykkskrift utvikla av denne handskrifta;
    fraktur (1)
  • gotisk stil
    europeisk arkitekturstil frå mellomalderen, mellom anna med oppstrevande, spisse bogar;
    gotikk;
    spissbogestil
Artikkelside

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg samanheng med gap (2

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire spisse greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel;
    • lesse høyet med gaffel
  2. innretning som liknar på gaffel (1) til å halde eller feste noko med
    Døme
    • gaffelen på ein sykkel
  3. rundholt på seglbåt som held øvste kanten av gaffelseglet
  4. i sjakk: det at ein bonde trugar to av offiserane til motspelaren samstundes

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innanfor rekkjevidd
    • vi hadde sigeren på gaffelen
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
Artikkelside
Side 1 av 4