Bokmålsordboka
spisse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spisse | spisser | spissa | har spissa | spiss! |
| spisset | har spisset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spissa + substantiv | spissa + substantiv | den/det spissa + substantiv | spissa + substantiv | spissende |
| spisset + substantiv | spisset + substantiv | den/det spissede + substantiv | spissede + substantiv | |
| den/det spissete + substantiv | spissete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
- gjøre spiss, kvesse
Eksempel
- spisse munnen – skyte leppene fram;
- spisse blyanten
- rense korn for såer
Faste uttrykk
- spisse ører/ørene(begynne å) høre godt etter
- forsamlingen spisset ører da taleren gikk fram;
- lyden fikk henne til å spisse ørene
- spisse formeni idrett: trene slik at en kommer i toppform (foran en viktig konkurranse)
- spisse seg tilom konflikt eller tilstand: bli mer spent eller alvorlig;
tilspisse seg